Europeiske land begrenser delingen av etterretning med USA

Kriminalitet og rettsvesen: USAs president Donald Trump har gitt CIA frie tøyler til å operere i Venezuela for å undergrave president Nicolas Maduros regime.

Trump anklager Maduro for å lede et «terroristisk» narkotikakartell og sier den venezuelanske presidentens dager er talte.

Han utelukker ikke bakkeinvasjon av landet og har sendt et stort antall marinefartøy, blant dem et hangarskip, til Karibia.

USA har de siste månedene også bombet småbåter de hevder smugler narkotika fra Venezuela, noe som skjer i internasjonalt farvann. Alt dette vekker stor bekymring i europeiske land som har territorier i regionen.

Frankrike, Nederland og Storbritannia begrenser nå delingen av etterretning fra Karibia med USA av frykt for at amerikanerne vil benytte opplysningene til angrep de anser som ulovlige, ifølge en rekke kilder AFP har snakket med.

Storbritannia har helt siden kolonitiden hatt territorier i Karibia, og de store øyene Martinique og Guadeloupe, samt Fransk Guyana på det søramerikanske fastlandet, er offisielt er en del av Frankrike.

– Nederlenderne er bekymret for øyene sine, som ligger rundt 50 kilometer utenfor kysten av Venezuela, sier en fransk militær tjenestemann, som ber om ikke å bli navngitt.

I tilfelle krig vil disse øyene ligge i frontlinjen, legger en annen europeisk kilde til.

Ifølge kildene har både Nederland, Storbritannia og Frankrike derfor sluttet å dele visse typer etterretning med USA.

– Ingen europeisk land, Frankrike inkludert, vil sende operasjonell etterretning til amerikanerne i den nåværende situasjonen dersom informasjonen kan brukes som grunnlag for et militært angrep, sier lederen for det franske narkotikapolitiet, Dimitri Zoulas, til Radio Caraibes.

– Det er 100 prosent klart at europeere for øyeblikket ikke gir noe etterretning til USA som kan føre til et angrep, sier en sikkerhetskilder.

Da USAs utenriksminister Marco Rubio tidligere i måneden fikk spørsmål om dette, avviste han det som «falske nyheter».

Den tidligere sjefen for den britiske etterretningsorganisasjonen MI6, Richard Dearlove, sier at situasjonen ikke er uvanlig. Europeiske land frykter ifølge ham å bli medskyldige i handlinger som kanskje er lovlige i USA, men som ikke er det i europeiske land.

– Dette påvirker ikke den generelle etterretningsutvekslingen. Det er et lokalt og spesifikt spørsmål. Og det har etter min erfaring skjedd tidligere, sier han.

Det samme medgir en fransk sikkerhetskilde, som sier at beslutningen om å holde tilbake etterretning derfor bare har «teoretisk» effekt.

Ifølge Dearlove er det «strengt tatt er et juridisk problem» som ikke bør påvirke det større bildet av etterretningssamarbeid mellom Europa og USA.

– CIA forstår dette godt. Det er et velkjent område som noen ganger er problematisk, men det indikerer ikke en grunnleggende endring i etterretningsforholdet, sier han.

Minst 83 mennesker er drept i amerikanske angrep på småbåter i Karibia siden september, og FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, mener at det kan være snakk om utenomrettslige henrettelser.

De tre øyene Aruba, Bonaire og Curaçao utenfor kysten av Venezuela er alle en del av Nederland.

– Vi er særlig årvåkne når det gjelder menneskerettsbrudd og politisering av våre tjenester, sier sjefen for den nederlandsk etterretningstjenesten, Erik Akerboom, til avisen De Volkskrant.

Storbritannias justisminister Richard Hermer har ifølge The Times bedt om stans i delingen av etterretning fra Karibia med USA av frykt for at amerikanerne skal «likvidere» personer de mistenker for å være involvert i narkotikasmugling.

Det europeiske etterretningsbidraget i Karibia er svært begrenset, sier en tidligere amerikansk offiser som jobbet med narkotikabekjempelse i regionen.

(©NTB)