Örebro-rektorer oppfordrer norske skoler til kriseøvelser om skoleskyting

Utdanning: Denne uken var det en konferanse på Gardermoen om skoleberedskap.

Flere lærere, rektorer og andre skoleansatte fra hele landet deltok og fikk høre flere forelesere snakke om sine erfaringer og forslag rundt beredskap i skolen.

4. februar i år ble ti personer drept i en skyteepisode ved en voksenopplæringsskole i Örebro. Gjerningsmannen, 32 år gamle Rickard Andersson, ble funnet død på skolen etter skyteepisoden. Motivet hans var ifølge svensk politi at han ville ta sitt eget liv.

Rektorene Mattis Molin og Åsa Björkmann ved skolen i Örebro forteller nå om skyteepisoden, hva de har lært av hendelsen og hva andre skoler bør gjøre.

– Det vil alltid være et før og et etter 4. februar 2025, men samtidig trenger vi å fortsette å gå, sier de to.

– Vi trente på krisesituasjoner i 2023, da ble det kritisert av medarbeiderne, sier Björkmann.

Hun forteller at mange av kollegene hennes mente at det var unødvendig å øve. De snakket om at det ikke kom til å skje noe slikt på deres skole.

– Forbered dere på krise og skap trygghetsgrader, sier hun.

De anbefaler også å lage en mediehåndteringsplan for å håndtere medietrykket under en krisesituasjon.

– Alle vil høre om hendelsen, sier Molin og forteller at under hendelsen snakket han med 27 ulike medier på én dag.

– Lærerne mente det som betydde mest for dem og elevene, var å begynne med undervisningen tidlig, sier Molin.

De påpeker også at det er viktig å huske på at folk reagerer ulikt på slike opplevelser. Noen har det bra over lengre tid, før det går dårlig. Andre opplever det motsatte.

– Det er vanskelig fordi noen vil videre og ikke snakke om 4. februar, mens andre ikke har kommet så langt ennå, sier Björkmann.

Likevel påpeker hun at det er viktig å melde fra om det merkes tegn til radikalisering. Det oppfordrer hun alle til å gjøre.

– De som er nærmest, ser tegnene først. Dette kan være venner og familie, sier hun og forklarer at de fleste unge som radikaliseres, ender i et radikaliseringsløp og blir ikke ekstremister.

Om man merker tegn, oppfordrer hun til å snakke med andre venner, familiemedlemmer eller ansatte ved skolen, men også å melde ifra til politi og PST.

Tegn kan være en idé om en undergang, verbale ekstremistiske påstander, konspirasjonsteorier og det å ville forsvare eller snakke mye om en ekstremist eller terrorist.

– Tipsene behandler vi anonymt. Om vi ikke finner tegn, skjer det ikke noe videre, sier hun.

Han mener det er viktig at skolene øver på ulike situasjoner. Øvingen mener han at bør skje med så mange aktuelle aktører som mulig. Det vil si med politi, ambulanse, brannvesen og elevene i skolen.

– Hvem er vel bedre til å få dette til enn skolen? Skolen kan pedagogikk, svarer han når det stilles spørsmål om barn skal være med på en slik øvelse.

Politiet er ikke den mest sentrale aktøren i første fase av en hendelse, mener Kruke. Det er skolene som er det.

– I en voldssituasjon er det de som er på jobb i klasserommene, som må rykke først, sier han.

Molin og Björkmann påpeker at det er behov for sikkerhetstiltak i forkant, og man bør øve på ulike kriser.

Etter en slik krisesituasjon er det viktig å tilby fortsatt støtte til studenter og ansatte, sier rektorene. Det å komme seg tilbake til rutiner og en normal hverdag var noe de synes var viktig å ta med seg videre.

Spesialrådgiver Siv Sørensen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier til NTB at det ikke er vanlig i nordiske land med skoleskytinger og at det ikke har vært noen i Norge. De skytingene som har vært i Norden, har skyldtes psykisk helse og ikke vært terrorskytinger.

– De første ti minuttene må dere klare dere selv, sier Bjørn Ivar Kruke, professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, til de skoleansatte på konferansen.

(©NTB)