Uro i Israels regjering før Trumps Gaza-plan skal opp for FNs sikkerhetsråd
Israel går på ingen måte med på en palestinsk stat, slik det foreslås i en USA-støttet fredsplan for Gazastripen. I dag stemmer Sikkerhetsrådet over forslaget.
Krig og konflikter: Før avstemmingen har både Israels statsminister Benjamin Netanyahu og flere andre medlemmer av regjeringen understreket sin motstand mot at Palestina blir en egen stat.
Utkastet til en ny resolusjon fra FNs sikkerhetsråd vil følge opp våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas, meklet fram av USAs president Donald Trump.
Det betyr også at rådet gir sin velsignelse til å sette inn et overgangsstyre – som i teorien skal ledes av Trump – og en midlertidig internasjonal stabiliseringsstyrke.
Til forskjell fra tidligere utkast til en FN-resolusjon, nevner dette forslaget muligheten for en palestinsk stat i fremtiden.
– Vår motstand mot en palestinsk stat på hvilken som helst territorium har ikke endret seg, sa Netanyahu under et møte med regjeringen søndag.
Smotrich mener Netanyahu mislyktes i svaret sitt da en ny bølge med vestlige land anerkjente Palestina som stat for et par måneder siden.
– Formuler umiddelbart et passende og bestemt svar som gjør det klart for hele verden: Ingen palestinsk stat skal noensinne oppstå på jorden til vårt hjemland, skrev Smotrich i et innlegg på X lørdag.
Søndag svarte statsministeren at han ikke trenger «bekreftelser, tweets eller leksjoner fra noen».
– Israels syn er tydelig: En palestinsk stat skal aldri etableres, skrev forsvarsminister Israel Katz i et innlegg på X søndag.
Utenriksminister Gideon Saar tok også til X, der han skrev at Israel ikke kommer til å være med på å etablere «en palestinsk terrorstat i hjertet av Israels land».
Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, også han en ytterliggående høyrenasjonalist, skrev på X at den palestinske identiteten er en «oppfinnelse».
Israel og Egypt inngikk tolv år senere en fredsavtale, og Israel trakk seg ut av Sinai.
I 2005 trakk Israel styrkene ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer fortsatt luftrommet og kysten utenfor. FN anser området som okkupert.
Etter at Hamas vant det palestinske valget i 2006, innførte Israel blokade av Gazastripen. Sikkerhetsrådet har gjentatte ganger slått fast at okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen er ulovlig.
Israel har aldri etterlevd FNs resolusjoner, og takket være USAs vetomakt i Sikkerhetsrådet har de unngått straffetiltak. På Vestbredden og på Golanhøydene har Israel etablert hundrevis av folkerettsstridige bosetninger.
De kalte det et forsøk på å pålegge Gaza et internasjonal mandat som favoriserer Israel og fratar palestinerne retten til å styre over seg selv.
De palestinske gruppene mener at en internasjonal stabiliseringsstyrke ikke kan involvere Israel, og at styrken må stå under direkte tilsyn av FN.
I uttalelsen avviser de også enhver henvisning i det amerikanske forsvaret om en avvæpning av Gaza.
Søndag påpekte Netanyahu at forslaget krever at Gaza skal demilitariseres og Hamas avvæpnes. I møtet med regjeringen sa han:
– Enten skjer dette på den enkle måten, ellers skjer det på den vanskelige måten.
I løpet av den første fasen har de siste 20 gjenlevende israelske gislene som ble tatt av Hamas under terrorangrepet 7. oktober 2023, blitt frigitt.
Likene etter 28 gisler som døde mens de ble holdt til fange på Gazastripen, har også blitt overlevert til Israel.
I bytte har Israel løslatt nesten 2000 palestinske fanger og returnert 330 lik.
Netanyahu ble nylig kritisert av folk i egne rekker, deriblant finansminister Bezalel Smotrich, som regnes som en ytterliggående høyrenasjonalist.
Andre ministre har også uttrykt motstand til ideen om en palestinsk stat, men uten å referere til resolusjonen.
Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.
Hamas og andre palestinske grupper advarte søndag i en uttalelse mot det amerikanske forslaget.
Dersom Sikkerhetsrådet vedtar resolusjonen, vil det i praksis innlede del to av den USA-støttede avtalen som ble inngått i oktober, som førte til våpenhvile.
(©NTB)








