reklame for Haugesund Hudpleieklinikk
Menu
Presidentkandidat Jeannette Jara representerer den venstreorienterte koalisjonen Unidad por Chile, den samme som dagens president Gabriel Boric tilhører. Her på et valgmøte i Santiago 11. november. Foto: Luis Hidalgo / AP / NTB

Valget er i gang i Chile – test for den latinamerikanske venstresiden

Valget i Chile har startet etter en svært polarisert valgkamp med fokus på organisert kriminalitet og innvandring. Høyresiden håper å komme tilbake til makten.

Av NTB | 16.11.2025 13:09:28

Politikk: Flere politikere på ytterste høyrefløy har under valgkampen kommet med Trump-lignende trusler om massedeportering av innvandrere og krav om at den økende gjengkriminaliteten må slås ned med «jernhånd».

Valglokalene åpnet klokka 12 norsk tid. De første resultatene er ventet søndag kveld.

Det skal velges både ny president og nye representanter i nasjonalforsamlingen.

Hvis ingen av presidentkandidatene får over 50 prosent av stemmene, blir det en ny valgrunde 14. desember, noe det er stor sannsynlighet for.

Analytikeren Guillaume Long mener at hvis ytre høyre vinner, så kommer Chile til å spille en «svært aggressiv rolle internasjonalt», trolig i tett samarbeid med både Argentinas president Javier Milei og USAs president Donald Trump.

Long er seniorforsker ved tenketanken Center for Economic Policy and Research i Washington DC (CEPR).

Hvis Jaras høyreorienterte rivaler greier å samle seg bak én kandidat, er det stor sjanse for at Chile får en president fra høyresiden.

Chile styres i dag av den venstreorienterte presidenten Gabriel Boric. Han har i henhold til grunnloven ikke lov til å stille som kandidat igjen etter fire år ved makten.

I valget kjemper hun mot sju andre kandidater, hvorav de tre fremste alle kommer fra høyresiden: José Antonio Kast, Evelyn Matthei og Johannes Kaiser. Matthei er den mest moderate, mens Kaiser og Kast begge regnes som høyrepopulister.

Matthei er med sine 72 år en av de eldste kandidatene, og den eneste kvinnen bortsett fra Jara. Hun er konservativ og har en lang politisk karriere bak seg. Budsjettdisiplin og markedsøkonomi er blant kjernesakene, samtidig som hun er opptatt av likestilling og abortrettigheter. Hun beskriver seg selv som mer pragmatisk enn ideologisk.

Kaiser (49) er nasjonalist, sosialkonservativ og definerer seg selv som libertiner, det vil si at han vil kutte i statlig aktivitet og ha en fri markedsøkonomi. Han har tidligere tilhørt samme parti som Kast, men i fjor sommer dannet han sitt eget parti.

Siden 2013 har han drevet sin egen YouTube-kanal, der han blant annet har kritisert feminisme og innvandring.

Valgkampen har først og fremst handlet om økonomi, kriminalitet og innvandring. Selv om Chile er ett av Latin-Amerikas tryggeste land, er det blitt mer kriminalitet den siste tiden.

Chile har om lag 15,8 millioner registrerte velgere, og det er obligatorisk å delta i valget. Resultatene er ventet sent på kvelden chilensk tid, det vil si natt til mandag norsk tid.

Den nye presidenten skal innsettes 11. mars neste år.

Valget anses som en lakmustest for Latin-Amerikas venstrefløy etter at høyresiden har overtatt makten både i Argentina og Bolivia. Samtidig er det ventet at de venstreorienterte regjeringene i Colombia og Brail vil bli hardt presset av høyrefløyen i valg neste år.

Meningsmålinger har vist at venstreorienterte Jeanette Jara ligger an til å få flest stemmer i presidentvalget, men trolig ikke så mange at valget blir avgjort i første runde.

Jeannette Jara (51) har tidligere vært arbeids- og sosialminister i Borics regjering. Hun er utdannet jurist, og har vært politisk aktiv helt siden hun sluttet seg en kommunistisk ungdomsbevegelse på 1980-tallet, da hun bare var 14 år. Hun var også en av studentlederne som kjempet for at studentrepresentasjon ved landets universiteter etter diktaturet.

Kast (59) er i likhet med Jara jurist. Han vil ha kraftigere lut mot kriminelle og er konservativ i verdispørsmål. Blant annet er han imot fri abort og likekjønnede ekteskap. I 2021 tapte han presidentvalget mot Boric.

I søndagens valg skal det også velges nye representanter til nasjonalforsamlingen. Nesten halvparten av senatorene er på valg og alle de 155 representantene i underhuset.

(©NTB)

Flere nyheter: