EU utsetter tollvedtak – håpet stiger
EU-landene har utsatt vedtaket om det skal innføres toll på jernlegeringer til mandag. En EU-toll kan bli dyrt for Norge, men utsettelsen gir håp.
Politikk: – Dette er godt nytt. Det gir håp om at det ikke blir flertall, sier direktør i Norsk Industri Harald Solberg til NTB.
Fredag besluttet EUs komité for beskyttelsestiltak, Safeguard Committee, å utsette fredagens planlagte vedtak til mandag. I komiteen er alle EU-landene representert.
Det vil samtidig si at beslutningen først kommer i 12. time. Fristen for å innføre beskyttelsestiltak på jernlegeringer er nemlig tirsdag 18. november.
Hensikten er å beskytte EUs egen metallindustri. Ifølge forslaget som foreligger, vil Norge ikke få unntak, men havne utenfor EUs tollmur.
Det vil være et stort strategisk feilgrep fra EUs side, mener Solberg.
– Det vil bety handelshindringer mellom land i det indre markedet, påpeker han.
To ganger tidligere i år har EUs generaldirektorat for handel, DG Trade, lagt fram forslag om beskyttelsestiltak på ferrolegeringer. Begge gangene ble forslagene trukket.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) bekrefter fredag ettermiddag overfor NTB at regjeringen har fått informasjon om at EU har utsatt avstemningen.
– Vi fortsetter å ha kontakt med EU og EUs medlemsland og gjentar vårt klare budskap om at Norge ikke bør omfattes av beskyttelsestiltak fordi vi er en del av det indre markedet gjennom EØS-avtalen, sier Myrseth.
Så langt skal tolv EU-land ha seg positive. Men minst 15 land som representerer mer enn 65 prosent av EUs befolkning, må til for å danne et flertall.
Ifølge NTBs kilder skal Sverige ha lobbet kraftig på vegne av Norge og Island, som sammen står for nær halvparten, 47,4 prosent, av alle jernlegeringer som EU-land importerer.
Fredag formiddag fikk Norge også støtte fra uventet hold, nemlig Ungarn.
– I morges hadde jeg en prat med Norges næringsminister Cecilie Myrseth og gjorde det klart at Ungarn vil stemme mot dette, skriver Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto på meldingstjenesten X.
Protestene er tatt opp på høyeste hold i EU.
EU-tollen kan føre til at norske bedrifter taper mot europeiske konkurrenter. Det kan igjen ramme rundt 2000 norske arbeidsplasser. Mange av selskapene i metallindustrien er lokale hjørnesteinsbedrifter.
Både politikere, økonomer, næringslivet og fagbevegelsen har vært samstemte i sin kritikk av et eventuelt tollvedtak.
Elkem, en storprodusent av ferrosilisium, varslet allerede i oktober at de reduserer produksjonen som følge av global overproduksjon og usikkerhet rundt EU-vedtaket.
EU viser på sin side til EØS-avtalens artikkel 112 som begrunnelse for tollen.
Der heter det at «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak».
I EU har en kraftig økning i importen de siste årene medført at prisene har falt markant, noe som har ført til at europeisk metallindustri har gått med tap.
Det har igjen ført til at nær én av fem arbeidere i industrien, 19 prosent, har mistet jobben.
Blir beskyttelsestiltakene innført, vil det bety både toll og minstepris på jernlegeringer som ferromangan og ferrosilisium. Norge er storprodusent av slike metaller som brukes i stålindustrien.
Kilder i Brussel sier til NTB at fredagens utsettelse kan bety at det har oppstått vanskeligheter med å få flertall bak vedtaket.
Om Norge havner på utsiden av EUs tollmur, vil det være et solid slag i ansiktet på regjeringen. Siden desember i fjor, da tiltaket først ble varslet, har myndighetene kjempet med nebb og klør mot at Norge skal omfattes av tiltaket.
Regjeringen mener det er et brudd på EØS-avtalen at Norge ikke får unntak. Ifølge avtalen skal Norge være et likeverdig medlem av EUs indre marked.
(©NTB)







