Thorheim etterlyser «ordfører-opprør»: – Kommunene er i ferd med å knekke

KARMØY: Gruppeleder for Karmøylista, Helge Thorheim, tar kraftig til orde for et samlet «ordfører-opprør» mot regjeringen. I et mye diskutert leserinnlegg i Haugesunds Avis retter han skarp kritikk mot både kommuneøkonomien og dagens forvaltning av Oljefondet. Til Radio Haugaland utdyper han budskapet og frykten for hva som venter kommunene fremover.

– Velferden bygges ned år for år

På spørsmål om hvorfor han valgte å skrive innlegget nå, svarer Thorheim at utviklingen i kommuneøkonomien er blitt kritisk.

– Bakgrunnen er at kommuneøkonomien år for år har sakket akterut og senket velferdsstandarden vi har oppnådd gjennom langvarig innsats fra både innbyggere og næringsliv. Samtidig blir staten stadig rikere, mens oljefondet ikke kan investere i Norge, sier han.

Thorheim mener det er nødvendig at lokalpolitikere hever stemmen:

– Det er viktig å si ifra når statlige overføringer ikke strekker til uten at kommunene må kutte i gode tiltak eller droppe dem helt. Jeg håper innlegget – sammen med andres – påvirker regjeringen til å ta kommuneøkonomien på alvor i statsbudsjettet, sier han.

Etterlyser et «ordfører-opprør»

I innlegget stiller Thorheim spørsmålet: «Når kommer ordfører-opprøret?»

Så hva mener han med det?

– Med ordføreropprøret mener jeg at tiden er inne for at landets ordførere samler seg og lager et felles opprop mot regjeringen. Kommunepolitikere og ordførere har vært for forsiktige med å utfordre regjeringen, kanskje av misforstått lojalitet. Ordførerne er befolkningens fremste ombudspersoner, sier han.

Kuttene treffer barn, unge og eldre

Thorheim beskriver årets budsjettarbeid som det vanskeligste på lenge.

– Det største problemet er at kuttene nå rammer barn og unge, frivilligheten og en stor kultursektor som i realiteten er en beredskapssektor. Samtidig står vi midt i en demografisk endring der vi må flytte mer ressurser over på eldreomsorgen.

Han har likevel en klar grense:

– Tiltak for barn og unge og for dem som virkelig sliter økonomisk, kan ikke kuttes i det uendelige.

Vil bruke Oljefondet til norske bygg og veier

Thorheim går langt i å kritisere dagens lovverk som hindrer investeringer fra Oljefondet i Norge. Han mener loven må endres.

– Lovverket må endres, spesielt §6 i loven om Statens pensjonsfond utland. Jeg ser ikke for meg å bruke fondet på drift, men på varige investeringer: skoler, sykehus, sykehjem, veier. Dette vil redusere renteutgiftene kommunene ellers må bære. Vi kunne bygget veier uten bompenger, sier han.

Hva med advarslene om inflasjon?

– Ja, det blir sagt. Men vi vil få en mer effektiv drift av Norge som nasjon. Jeg er ikke bekymret for litt økt bruk av fondet. Handlingsregelen er politisk – ikke naturgitt.

Kritisk til Norges utenlandsbruk

Thorheim mener Norge har strukket seg for langt internasjonalt.

– Jeg tror noe av det vi overfører til utenlandske tiltak kunne vært dempet til fordel for kommuneøkonomien. Jeg har til gode å se resultatene av for eksempel Regnskogfondet. Det er ikke naturlig at vår lille nasjon skal være største bidragsyter i Ukraina. Dette bør være mer likt fordelt i Europa.

Om uttrykket «Stortinget er hjernevasket» sier han:

– Det var satt på spissen. Men gjentar man et budskap ofte nok, blir det gjerne til en sannhet.

– Må sette Norge først

På spørsmål om hva slags politisk kursendring han ønsker, svarer han:

– Først må vi fri oss fra dagens dysfunksjonelle strømprissystem. Vår kraft er offentlig eid og burde ikke være styrt av utenlandske markeder. Elektrifisering av sokkelen må stoppes. Og vi må bygge infrastruktur uten bompenger.

Veien videre: – Ordførerne må ta initiativet

Hvordan kan et ordføreropprør bli en realitet?

– Ordførerne må gå sammen på egen hånd, utenom KS. Dette handler ikke om én kommune, men en systemfeil som rammer store deler av landet, sier Thorheim.

Karmøylista selv vil jobbe videre gjennom både lokale og nasjonale kanaler:

– Vi vil spille på lag med de partiene som har representasjon på Stortinget, og påvirke gjennom innlegg og direkte henvendelser til regjeringskontorene. Litt her og litt der kan etter hvert gi endring, avslutter Thorheim.