Pia Tjelta slår alarm om norsk film: – Bransjen ligger på ryggen og blør

Kultur og underholdning: – Det er jo bare kjempetrist at bransjen ligger på ryggen og blør, sier skuespiller og kinoaktuelle Pia Tjelta til NTB.

En kartlegging av norsk filmbransje viste tidligere i år at én av tre filmarbeidere har sluttet det siste året, mens 60 prosent vurderer å gi seg. Rapporten ble laget av Menon economics på oppdrag fra Norsk filminstitutt (NFI).

– De som flykter fra bransjen, er dyktige fagarbeidere som har brukt mange, mange år på å bygge spisskompetanse. De får ikke brukt faget sitt fordi man bygger ned, budsjettene og bevilgningene blir mindre, og det er mye hardere kår. Det er ikke en trygg bransje lenger, sier Tjelta.

Hun trekker fram det hun mener er for dårlige støtteordninger og for liten vilje til å satse på kultur.

– Det var ikke ett partiprogram gjennom valgkampen som fokuserte på kultur. Man er i ferd med å bygge ned kulturen i Norge, sier hun.

– Folk som alltid har hatt full oppdragsbok, sitter nå stille. Dette er ikke snakk om én eller to måneder mellom jobber, men langvarig arbeidsledighet for erfarne fagfolk, sier hun.

– Når selv produksjonsselskaper som har bygget seg opp over tid, ikke får realisert prosjektene sine, mister vi mer enn arbeidsplasser. Vi mister kompetanse og miljøer det har tatt år å bygge, sier Sjaastad.

Forhandlingene om neste års statsbudsjett starter 14. november. Filmforbundet vil bruke budsjetthøringene til å fortelle hva de mener bør til av konkrete tiltak.

– Det handler blant annet om å sikre en internasjonalt konkurransedyktig insentivordning, sørge for at medfinansieringsplikten for strømmetjenestene kommer raskt på plass, og å få en reell økning av Filmfondet. Og dette haster, sier Sjaastad.

– Heldigvis vurderer Menon det slik at det ikke er noen grunn til å tro at nedgangen vil fortsette. De peker på at den underliggende etterspørselen er der og forventer en langsiktig årlig vekst i markedet på 5 prosent, sier Jaffery til NTB.

– Det viktigste tiltaket for å sikre sysselsetting og aktivitet er å videreføre et forutsigbart og høyt nivå på de offentlige overføringene til film- og dramaproduksjon, slik regjeringen gjør. Menon peker på at det er svært vanskelig å lage treffsikre virkemidler i tide for å demme opp mot en krise som kan ha relativt kort varighet. Det tar som regel tid fra et tiltak besluttes til det får effekt. Sannsynligheten for at man treffer etter at lavkonjunkturen er over, er dermed stor, svarer hun.

– Det er også et spørsmål om det er riktig at staten skal stille offentlige midler til rådighet som erstatning for privat finansiering som har falt bort, legger hun til.

– Det er så proppfullt av store talenter og skapervilje, skaperkraft, mot og originalitet. Vi har Dag Johan Haugerud, Nina Knag, Joachim Trier, Lilja Ingolfsdottir og Halfdan Ullmann Tøndel bare for å nevne noen få. Det er et veldig levende og skapende miljø.

Tidligere i år ble det kjent at en stor internasjonal produksjon droppet Norge fordi filmstøtten ble for lav. Ifølge flere medier var det snakk om en potensiell sesong av «The White Lotus». Tjelta har tidligere rettet krass kritikk mot norsk filmpolitikk for at man ikke greide å hanke inn en storfisk som dette.

– Norge er et attraktivt land. Vi har noen av verdens beste filmarbeidere, med en arbeidsmoral som ikke ligner grisen. Vi har fagmennesker i alle funksjoner som er på et utrolig høyt nivå, sier Tjelta.

– Så det er kjempesynd at folk må flykte fra bransjen fordi vi ikke greier å ta vare på de talentene.

Norsk Filmforbund er også bekymret. Både for enkeltpersoner og for bransjen som helhet, sier leder Elisabeth O. Sjaastad til NTB.

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) sier det er bekymringsfullt at mange filmarbeidere står uten oppdrag og vurderer å slutte, men påpeker samtidig at den samme Menon-rapporten også viser håp for bransjen.

Pia Tjelta peker på et paradoks ved at norske filmer gjør det bra i utlandet til tross for det hun mener er for lite satsing på norsk kultur og film.

(©NTB)