Ny FN-rapport: Verden på vei mot å bli 2,8 grader varmere
Med sin nåværende klimapolitikk styrer verdens land mot 2,8 grader global oppvarming, ifølge en ny FN-rapport. Fjorårets utslippshopp var uvanlig kraftig.
Vær: Det viser rapporten fra FNs miljøprogram (Unep), som ble lagt fram tirsdag i forkant av klimatoppmøtet i Brasil.
Hvis landene fastholder sine nåværende klimatiltak, blir resultatet trolig 2,8 graders global oppvarming innen 2100.
Hvis landene i tillegg gjennomfører planlagte og lovede klimatiltak, vil oppvarmingen bli på 2,3 til 2,5 grader over førindustrielt nivå, ifølge Emission Gap Report 2025.
Det er 0,3 grader lavere enn FN-anslaget som ble publisert for et år siden.
0,1 grader skyldes planlagte klimatiltak i USA innført av tidligere president Joe Biden – men disse blir nå fjernet igjen av Donald Trump.
Verdens land har satt som mål å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, men etter alt å dømme kommer temperaturøkningen til å overstige dette i løpet av det neste tiåret, ifølge FN-ekspertene.
De uttrykker håp om at temperaturen kan senkes igjen, dersom den går over 1,5 grader.
– Dette vil det bli vanskelig å snu, og det vil kreve raskere og større tilleggskutt av klimagassene for å begrense overskridelsen, skriver Unep.
Hovedårsaken til det store hoppet var utslipp fra skog og såkalte arealbruksendringer, ifølge Unep.
Tidligere har Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) opplyst at økningen av CO2-mengden i atomsfæren i fjor var rekordhøy. Den sannsynlige årsaken var massive utslipp fra skogbranner og redusert opptak av CO2 i naturen – trolig som følge av rekordhøye temperaturer og værfenomenet El Niño.
Utviklingen har skapt frykt for en mulig «ond sirkel» der naturens egne utslipp av klimagasser øker som resultat av den menneskeskapte globale oppvarmingen.
– Vi har ikke råd til å vente. Når verdens ledere møtes i Brasil de neste ukene, må de vise at de forstår alvoret og er klare til å finne tilbake til det drivet som ga oss Parisavtalen.
Ikke minst må Norge gjøre mer, mener hun.
– Norge må tørre å ta tak i den største forurenseren vi har, nemlig olje- og gassnæringen, få på plass en utfasingsplan og si nei til all ny leting. Internasjonalt må vi trappe opp samarbeidet med land som vil mer, slik som små øystater, og stå opp mot bøllete oppførsel fra USA, som aktivt motarbeider den globale klimadugnaden, sier Andaur.
Selv om verden er på vei mot en temperaturøkning på 2,8 grader innen 2100 med klimatiltakene som allerede er iverksatt, så er det likevel gjort visse framskritt det siste tiåret. Da Parisavtalen ble signert i 2015, var verden på vei mot en temperaturøkning på rundt 4 grader sammenlignet med førindustriell tid.
– Vi gjør framskritt. Men vi må bevege oss raskere, sier Unep-sjef Inger Andersen til nyhetsbyrået AP.
I Parisavtalen satte verdens land som mål å stanse begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, og aller helst stanse oppvarmingen ved 1,5 grader.
Av denne bedringen på 0,3 grader er det ganske lite som skyldes de nye nasjonale utslippsmålene som mange land i år har meldt inn til FN i tråd med Parisavtalen.
Verdens utslipp av klimagasser øker nesten hvert eneste år, og økningen i fjor på 2,3 prosent var uvanlig kraftig.
– Ti år etter Parisavtalen er vi fortsatt milevis unna å levere på det vi har forpliktet oss til. Det er hjerteskjærende, sier generalsekretær i miljøorganisasjonen WWF, Karoline Andaur, i en uttalelse.
Kina lovet i september at landet innen 2035 vil kutte utslippene med 7–10 prosent fra toppåret for utslipp. Analytikere viser til at Kina har en tendens til å gi forsiktige løfter for så å kutte mer enn de offisielt har kunngjort.








