Laveste kreftdødelighet noensinne – høyeste selvmordstall siden 1999
Kreft er fremdeles den vanligste dødsårsaken i Norge, men dødeligheten av kreft har aldri vært lavere, ifølge FHI. Selvmordstallene er på sitt høyeste siden 1999.
Medisin og helse: – Det er positivt at dødeligheten av både kreft og hjerte- og karsykdommer har sunket så mye de siste tiårene. Samtidig ser vi at dødsfall av demens ikke uventet øker ettersom befolkningen blir eldre. Det er dessverre også en økning i selvmordsraten, selv om dette fortsatt er en sjelden dødsårsak. Selvmordsraten har de siste årene steget mest hos de eldre, sier FHI-direktør Guri Rørtveit i en pressemelding.
I fjor døde 11.299 personer av kreft i Norge. Dødeligheten er på sitt laveste noensinne registrert, med 203 dødsfall per 100.000 innbyggere.
Lungekreft er kreftformen flest dør av, men også denne har siden 2007 falt jevnt hvert år. I fjor var det imidlertid en liten økning igjen når det gjaldt lungekreft.
Både tykktarmskreft, prostatakreft og brystkreft er på laveste dødelighet noensinne registrert.
– Årsakene til selvmord er sammensatte. Både sårbarhetsfaktorer ved personen og risikofaktorer i miljøet kan påvirke. I mange tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som for eksempel en relasjonskonflikt eller en livskrise, sier fungerende avdelingsdirektør Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.
73 prosent av selvmordene i fjor var menn, og menn er overrepresentert i alle aldersgruppene.
Selvmordsraten for de under 30 år er relativt stabil og ligger vesentlig lavere enn i de eldre aldersgruppene.
FHI trekker fram psykiske lidelser, alkohol og rusproblematikk som faktorer som gir betydelig økt risiko.
– Av samfunnsforhold er økonomiske nedgangstider og sosial ulikhet viktige faktorer som påvirker hvor mange som tar livet sitt, skriver FHI.
Andelen av demensdødsfall grunnet Alzheimers sykdom har økt mest.
– Dette er en forventet utvikling i takt med at befolkningen blir eldre og vi vil sannsynligvis se en fortsatt økning i dødsfall grunnet demens i årene fremover, sier Guri Rørtveit.
– Nedgangen i hjerte- og kardødsfall de siste tiårene er gledelig. Forebyggende folkehelsetiltak og bedre behandlingstilbud har vært viktig i denne sammenheng. Med en så stor nedgang i dødeligheten tidligere, er det ikke underlig at nedgangen går langsommere nå. Det er likevel viktig å følge denne utviklingen fremover og fortsette forskning på årsakssammenhenger slik at vi kan fortsette å finne gode tiltak for forebygging, sier FHI-direktør Rørtveit.
Det ble registrert 739 selvmord i Norge i fjor, en økning på 12 fra året før. Tallene har ikke vært like høye siden 1999.
Det var flest selvmord i aldersgruppene 30–49 år og 50–69 år. De siste årene har det vært en økning i aldersgruppen over 70 år, som nå er snart like høy som de to nevnte.
Antallet dødsfall og dødelighetsrate av demenssykdommer har økt betraktelig gjennom de siste tiårene. I fjor var det snakk om 4.813 demensdødsfall.
Stadig færre nordmenn får akutt hjerte- og karsykdom. Dødeligheten har flatet ut etter en sterk nedgang siden 1970-tallet. I 2024 døde 10 133 av hjerte- og karsykdommer.
(©NTB)







