Ukrainas oljeangrep sikter seg inn på russisk krigsfinansiering
Ukrainas opptrapping av angrep mot russiske oljeraffinerier og -infrastruktur sikter seg ikke bare inn på russernes bensinpumper, men også på selve statskassa.
Politikk: Russland er verdens tredje største produsent og nest største eksportør av råolje, og olje- og gassinntekter står for hele 30 prosent av landets statsbudsjett, viser en analyse fra Oxford Institute for Energy Studies.
Siden begynnelsen av august har Ukraina gjennomført over 30 angrep mot russiske oljeraffinerier og oljeinfrastruktur. Analytikeren Homayoun Falakshahi ved instituttet Kpler sier produksjonen så langt har falt med 10 prosent.
Rystad Energy-analytikeren Janiv Shah sier produksjonen av raffinerte oljeprodukter falt til 4,9 millioner fat per dag i midten av september, et fall på hele 400.000 fat daglig siden første halvdel av 2025. Og det er særlig mangelen på ferdig foredlede produkter som har skapt problemer.
Russerne har merket både kraftig økte bensinpriser og bensinmangel mange steder i landet – tross at prisen på råolje har falt gjennom 2025.
* Det tar ofte lang tid før skadet oljeinfrastruktur kan komme seg tilbake til vanlig drift.
* Råoljeprisen på verdensmarkedet faller, fordi markedet venter økt tilbud av olje framover. Dermed faller inntektene til den russiske statskassa.
* Markedet for russisk råolje er begrenset, det er vanskelig å finne flere land som vil kjøpe mer.
* Ukraina kommer trolig bare til å bli bedre på å angripe russiske raffinerier, mener SEB-analytikeren Bjarne Schieldrop.
Sistnevnte spår at det blir så ille at russerne må stanse all oljeeksport, og kanskje til og med innføre rasjonering på hjemmebane.
USAs Ukraina-utsending Keith Kellogg har også åpnet for at Ukraina kan bruke langtrekkende, amerikanskproduserte raketter mot russiske oljeraffinerier, noe som kan gjøre situasjonen enda vanskeligere.
Selv ikke dobling av amerikanske tollbarrierer mot India satte en stopper for at landet importerer store mengder russisk råolje – og foredler det til videresalg.
Samtidig har vestlige oljeselskaper trukket seg ut av Russland, noe som gjør at vedlikehold og investeringer i infrastrukturen har falt. Dermed blir det stadig vanskeligere for landet å holde følge.
Før krigen hadde Russland en maksimal produksjonskapasitet på rundt 10 millioner fat olje daglig – denne har nå falt til 9,45 millioner fat, hvorav landet i dag produserer rundt 9,25 millioner fat.
Risikoen for oljemangel på hjemmebane har blant annet ført til at Russland nå har begrenset eksporten av petroleumsprodukter ut året og utvidet forbudet mot eksport av bensin.
Men situasjonen risikerer å bli langt verre, av flere grunner:
Ada Imsirovic ved konsulentfirmaet Surrey Clean Energy påpeker at sanksjonene mot russisk energieksport foreløpig har hatt begrenset effekt. Fordi implementering av noen av sanksjonene ble forsinket, rakk Russland å bygge opp et parallelt handelsnett.
