Menn med psykiske problemer tar oftest til grubling – og alkohol

Fritid: Grubling, tilbaketrekking og alkohol havner nederst på listen over det man synes hjalp på situasjonen, svarer menn på en undersøkelse.

Menn som har hatt psykiske vansker, sier at det som hjelper, er aktiviteter som trening og tid i naturen, hobby og sosial støtte med familie og venner. Likevel velges grubling, tilbaketrekking og alkohol på instinkt, og det kjennes nødvendig.

En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at menn ikke gjør det de mener er hensiktsmessig når de sliter psykisk.

Total sett viser undersøkelsen likevel at et flertallet av voksne menn opplever at de har god livskvalitet og god fysisk og psykisk helse. Samtidig sier to av tre at de har erfaring med psykiske vansker i livet.

– Vi ser at det er mange menn som ikke bruker helsetjenesten. Vi vil gjerne finne ut hvorfor det er en barriere. Nå skal vi bruke rapporten for å kunne nå dem direkte, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i avdelingen for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet.

– Svarene på undersøkelsen beviser det vi hadde en mistanke om. Vi har de siste året hatt oppmerksomhet på selvmord blant menn, og det er her vi skal rette kommunikasjonen.

Rapporten presenteres i et seminar av Helsedirektoratet torsdag 9. oktober. Samtidig er det fredag 10. oktober FNs verdensdag for psykisk helse.

Mange av disse er mellom 35 og 44 år. De som er eldre enn 45 år, oppgir i mindre grad å ha opplevd erfaring med psykiske vansker.

Blant menn som har hatt det vanskelig, forteller over halvparten at de trakk seg unna og grublet mye. Mange sier også at de drakk mye.

«Levde livet mitt foran TV», «Spilte mye data», «Brukte beroligende og sovemedisiner», «Isolerte meg», «Mistet økonomisk styring», «Leste alvorlige og melankolske bøker», er blant svarene på spørsmål om hva de gjorde da det var vanskelig psykisk.

– Samlet sett ser vi altså at menn ikke nødvendigvis tyr til tiltak de ser på som hensiktsmessig når de sliter psykisk, skriver forskerne Sara Thorvik Andersson og Sunneva Kilsti i Opinion, som har laget rapporten for Helsedirektoratet.

Godt over halvparten har opplevd at psykiske problemer har gått utover sosialt liv og jobb. Omtrent fire av ti oppgir at de ikke taklet familien da de hadde det vanskelig psykisk.

Halvparten av dem har søkt om hjelp hos fastlegen ved psykiske vansker, og da fikk ni av ti tilbud om hjelp fra fastlegen.

– To tredeler er uenige i at det er stor åpenhet rundt menns psykiske helse i samfunnet. Gruppen som selv sliter med dårlig helse, er de som er mest uenige om at det er stor åpenhet rundt menns psykisk helse, viser rapporten.

– Litt over halvparten mener det er skamfullt å si at man har dårlig psykisk helse.

Samtidig mener halvparten at det er viktig å øke aksepten for at menn kan slite psykisk. Sammen med å få ned ventetiden i den psykiske helsetjenesten. Dette er tiltakene som flest synes er viktig for at menn skal søke hjelp.

I undersøkelsen er det gjort både dypintervjuer og en kvantitativ spørreundersøkelse, og det er voksne menn mellom 35 og 65 år som har deltatt i undersøkelsen.

Helsedirektoratet ønsker å finne ut hvordan man kan nå menn med psykisk helsehjelp. Tre av fire som tar livet sitt, er menn. Menn søker hjelp sjeldnere og senere enn kvinner, og de holder ofte problemene sine for seg selv.

Blant de som oppgir dårlig psykisk livskvalitet, dårlig psykisk helse og tidligere erfaring med psykisk vansker, er det i hovedsak menn som bor alene, er barnløse, står utenfor arbeidslivet og har økonomiske problemer.

Det å ha dårlig psykisk helse klinger likevel ikke positivt hos mange menn. Nesten halvparten oppfatter at begrepet psykisk helse er negativt ladet.

(©NTB)