Flere eldre er blitt bedre digitalt, men mange føler seg presset

Sosiale forhold: – Digitaliseringen går stadig raskere, og befolkningen blir stadig eldre. Likevel har det ikke tidligere vært vanlig å spørre folk over 79 år hvordan de opplever digitaliseringen av hverdagen, sier forsker Dag Slettemeås ved Sifo på Oslo Met til NTB.

Han står bak en rapport der han med støtte fra Bufdir ser på også hvordan de eldste i befolkningen opplever ny teknologi og et stadig mer digitalisert samfunn.

Personer i alderen 61 til 100 år har deltatt i tre SIFO-undersøkelser fra 2014, 2018 og 2025.

Andelen har imidlertid økt kraftig i den eldste gruppa siden 2014. Da svarte bare 25 prosent at de føler de mestrer internettbruken.

Samtidig mener seks av ti nå at mange eldre tvinges til å delta digitalt. Én av fire opplever selv digital diskriminering, særlig de aller eldste, der én av tre opplever dette.

– Mange opplever å falle av det digitale lasset, sier Slettemeås.

– De eldre viser ambivalens rundt den teknologiske utviklingen. Mange er nysgjerrige, men usikre på hvilke konsekvenser teknologien vil få på både individ- og samfunnsnivå. Flere syns det går for fort og savner alternativer, sier han.

Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi har som mål at Norge skal bli det mest digitaliserte landet i verden innen 2030. Den strategien er det bare en av tre eldre som støtter. Halvparten av de eldre i undersøkelsen mener at teknologi- og digitaliseringsutviklingen går for raskt.

Men totalt sett er eldre mer positive enn skeptiske til digitalisering.

– En av tre mener at utviklingen er skremmende, mens rundt halvparten er mer positive og opplever utviklingen som spennende, sier han.

Flere eldre enn før har smarte dingser hjemme, som smartklokker og treningsarmbånd, støvsuger eller gressklipperrobot og elektronisk dørlås.

Mange eldre ser nytteverdien, særlig knyttet til sikkerhet og bekvemmelighet i hjemmet. Likevel opplever mange eldre den teknologiske utviklingen som både krevende og rask. Krav om digital deltakelse gjør at mange savner valgfrihet. Slettemeås påpeker at selv om ferdighetene, bruken og mestringsfølelsen kanskje øker, betyr ikke det at skepsisen til utviklingen går ned.

– Det er avgjørende at teknologi- og tjenesteutviklingen tilpasses og utformes for å møte behovene den aldrende befolkningen har, sier han.

Hele 80 prosent av 61-70-åringene mener at de mestrer bruken av internett på en god måte, mens mestringsfølelsen faller til 64 prosent for 71-80-åringer og videre til 43 prosent for de aller eldste på 81–100 år.

Slettemeås sier undersøkelsene viser det han kaller «teknologiens paradoks» blant eldre.

97 prosent av eldre i Norge har tilgang til internett hjemme, og bruken av smarttelefon har økt kraftig, som for resten av befolkningen.

(©NTB)