Syria holder sitt første valg etter regimeskiftet

Politikk: Valget, som skal avholdes 15. til 20 september blir det første valget som finner sted under landets nye myndigheter, etter at regimet til presidenten Bashar al-Assad ble veltet av opprørere i desember i fjor.

Opprørsleder Ahmed al-Sharaa ble landets midlertidige president. Selv om mange har lovprist avsettelsen av Syrias forhatte diktator, har den tidligere opprørslederen slitt med å samle et sterkt splittet Syria.

Under al-Sharaas korte ledelse har det vært flere alvorlige hendelser med sekterisk vold.

Isteden dreier det seg om en midlertidig, indirekte utvelgelsesprosess for å peke ut representanter til en folkeforsamling.

– Meningen er å gi overgangsregjeringen en viktig mulighet til å konsultere en valgt forsamling, sier han.

Lia forklarer at en sentral valgkommisjon setter ned lokale valgkomiteer som plukker ut kandidater. Disse kollegiene stemmer så internt fram representanter.

Listen over disse offentliggjøres slik at folk eventuelt kan protestere mot kandidatene. Kriteriene for medlemmene er blant annet at de ikke skal ha deltatt i krigsforbrytelser eller at de er aktører som virker splittende for samfunnet.

Det skal være 20 prosent kvinner, 70 prosent med høyere utdanning og 30 prosent fra høyere samfunnsposisjoner.

– Begrunnelsen for denne valgformen er at det er vanskelig med direkte folkevalg på grunn av massiv fordrivelse, manglende oversikt over manntallet og fragmentert kontroll over områder i Syria. Denne løsningen anses som et kompromiss, men valget vil kunne gi regjeringen større legitimitet, sier Lia.

– Men valget skjer med noen åpenbare begrensninger når det gjelder hvem som kan stille. Presidenten selv skal også utnevne en tredel av representantene, svarer Sørvig på epost til NTB. Sørvig er stedlig representant i Libanon for den humanitære organisasjonen NORWAC.

– I provinsene der myndighetene ikke har kontroll, blir valget utsatt på ubestemt tid, legger han til.

Lia understreker at det er snakk om en overgangsfase – med mange kompromisser.

– Men det er et forsøk på å gjøre dette til en god og legitim prosess, mener han.

– Det vil de gjøre enten de ser på det som en avstemming for det nye regimet, eller øyner muligheten til å få valgt inn sine lokale representanter. Mange av dem som er mest kritiske til styresmaktene – kurderne i nordøst og druserne i den sørlige Sweida-provinsen – er uansett avskåret fra å stemme i denne omgangen, sier han.

Søvig mener valget er et prestisjeprosjekt for det nye regimet, og at det derfor nok vil sørge for et betydelig sikkerhetsoppbud der det er behov for det. Regjeringen vil også tillate utenlandske observatører å overvåke valgkomiteene som fører tilsyn med avstemningen.

Han peker på at valget er med på å formalisere maktovertakelsen til det nye regimet, og et skritt mot en ny grunnlov.

– Det kan nok spille en rolle i hvordan omverdenen forholder seg til Syria, og når det gjelder de enorme utenlandske investeringene som må til for å gjenoppbygge landet etter så mange år med krig og konflikt.

– Det kommer ukentlig internasjonale delegasjoner av både diplomater og forretningsfolk til Damaskus. Både den regionale og internasjonale støtten er bred for å støtte en stabil syrisk stat. Det gjelder også Russland, men i mindre grad Israel, påpeker Lia og legger til at nyere signaler fra det drusiske miljøet i Syria går ut på at de ønsker å ha sin egen identitet, men innenfor rammen av nasjonalstaten.

– Kurderne ser ut til å forsøke å danne minoritetsallianse der Damaskus kun vil ha begrenset kontroll over regionene med stor minoritetsbefolkning. Al-Sharaa-regjeringen er sterkt imot en føderal stat, men er på gli i spørsmålet om hvor sentralisert det nye Syria skal være. Det ser ut til å være en økende aksept i Damaskus for lokalt selvstyre og en viss grad av desentralisering. Kurderne har uansett lite støtte internasjonalt for en autonom stat, legger Lia til

Lia mener dermed at dersom det planlagte valget går greit for seg, vil det være et viktig skritt i institusjonsbyggingen i landet.

Syria-ekspert Brynjar Lia, professor i Midtøsten studier ved Universitetet i Oslo, understreker overfor NTB at det ikke er snakk om et normalt valg.

Syria-ekspert Bendik Sørvig, som har skrevet boka «Syria – den tapte generasjonen», er enig i at hensikten med dette valget nok først og fremst å styrke legitimiteten til al-Sharaas presidentskap og det nye regimet i Damaskus – både blant syrerne, men også overfor omverdenen.

På spørsmål om hvordan valgoppslutningen kan bli, svarer Sørvig at mange syrere trolig vil ønske å gi sin tilslutning. Spesielt i den sunniarabiske majoriteten, hvor president al-Sharaa har en høy stjerne

Lia viser til at det er omfattende internasjonal diplomatisk – og økonomisk – aktivitet rettet mot Syria.

(©NTB)