Spiller jarlen i «Downton Abbey» for siste gang: – Riktig å sette punktum nå

Kuriosa og kjendiser: Hugh Bonneville, som siden 2010 har spilt rollen som Robert Crawley, jarlen av Grantham, sier til TT:

– Det er klart man kunne gjort mer, men jeg tror ikke det. Den nye filmen heter jo «The Grand Finale» – jeg tror det er helt riktig tidspunkt å sette punktum nå.

Den norske tittelen er «Downton Abbey: Ved veis ende», og filmen har kinopremiere i Norge 25. september.

Samtidig kommer Coras Crawleys bror Harold fra USA, og med ham følger store økonomiske utfordringer.

– Jeg tror folk har kjent seg igjen i disse rollefigurene, sier Hugh Bonneville som svar på spørsmålet om hva som har gjort herskap og tjenere-historien så populær verden over.

Bonneville sier at Julian Fellowes, som har skapt og skrevet serien, forteller om mennesker som forsøker å være gode.

– Det er kanskje ikke helt realistisk, men det er en fiktiv fortelling, og det finnes en underliggende tro på den menneskelige evnen, sier skuespilleren, og fortsetter:

– Vi liker jo alle å se en blodig skrekkfilm eller en actionfilm nå og da, men dette har vært en reise til en fremmed verden. Manuskriptet og – selvfølgelig – produksjonsdesignet har vært avgjørende for suksessen, sier Bonneville og sikter til seriens overdådig gjenskapte, visuelle univers.

– Etter episode fire i første sesong var jeg på min sønns skole. En av klassekameratene hans kom bort og sa: «Jeg liker ikke butleren Thomas». Jeg tenkte: «Du er bare ti år – du skal vel ikke være oppe og se dette her?», ler Bonneville.

– Da begynte jeg å forstå. Og generelt fikk historien en mye større gjennomslagskraft enn jeg hadde trodd. Selv det yngre publikummet tok den til seg, over hele verden. I løpet av årene har vi fått mengder av brev om hvordan generasjoner har sittet sammen og sett på Downton Abbey.

I den nye og siste filmen sliter Robert Crawley med avgjørelsen om å trappe ned og la datteren Mary ta over ansvaret for godset. Mary har sine egne problemer: At hun har skilt seg fra ektemannen gjør henne uønsket i de høyere sosiale kretsene i 1930-tallets England.

Bonneville forteller at man i starten slett ikke var sikre på om serien kom til å bli en suksess.

(©NTB)