Politikerne utfordres til skikkelig satsing på selvmordsforebygging
Antall registrerte selvmord i Norge har økt de siste fem årene, til tross for handlingsplan med nullvisjon. Forskerne savner satsing der det monner.
Medisin og helse: – Nåværende handlingsplan har sannsynligvis hatt lite å si. Den har hjulpet lite fordi den har ikke blitt fulgt opp tilstrekkelig med tiltak og ressurser, sier professor i psykiatri Lars Mehlum til NTB.
Han er leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo.
På den internasjonale dagen for selvmordsforebygging, 10. september, har Norge de siste årene lagt fram rapporter om Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025.
– Hvis du ser på selvmordstallene, så har de dessverre ikke gått ned. Og det er jo det som er målet. Hvis man skal få til det, så må man bare innse at det må en kraftig innsats til, sier Mehlum.
Men siden da har utviklingen gått feil vei.
Aldri før har det vært registrert så mange selvmord i Norge på et år som i 2024, med 727 selvmord. Halvparten av de som tar livet sitt er under 47 år, og hele 535 av disse var menn, melder FHI.
FHI opplyser at det I flere tilfeller kan være én konkret utløsende hendelse som ligger bak, for eksempel en relasjonskonflikt eller debut av alvorlig sykdom. Samtidig gir en del psykiske lidelser, alkohol og rusproblematikk en betydelig økt risiko. Forhold i samfunnet som økonomiske nedgangstider og sosial ulikhet kan også påvirke hvor mange som begår selvmord. Det er mange som har kjempet om midler og ressurser til spesifikke satsingsområder, noe Mehlum mener har vært en utfordring.
– Det er veldig mange årsaker og risikofaktorer som bidrar til selvmordsproblemet, men det er en sentral gruppe, med de høyeste risikonivåene: Hvis du kunne forebygge selvmord blant folk med psykiske lidelser, så kunne du fjerne halvparten av alle selvmord i Norge. Sannsynligvis enda mer, sier Mehlum.
Med en ny handlingsplan på vei, mener han det er viktig at politikerne og samfunnet skjønner at selvmordsforebygging ikke er en driftskostnad.
– Det er en investering i bedre livskvalitet og bedre liv for alle i landet. Vi har mange holdepunkter for å hevde at det vil lønne seg å satse mye, mye mer, både i økonomiske innsparinger for samfunnet og også i menneskelige verdier, sier han.
Mehlum sammenligner danskenes satsing med den norske opptrappingsplan for psykisk helse, en tiårs plan fram til 2033. Der har regjeringen planlagt å bruke 3 milliarder mer på psykisk helse – totalt.
– Vi ligger under 5 prosent av det danske nivået. De bruker mer enn dobbelt så mye per år som vi bruker på ti år, sier han.
Han håper politikerne nå skjønner at det må gjøres noe med satsingen.
– Vi skal være veldig glad for at vi har politikere fra blått til rødt i det norske storting som stort sett er enige om at vi må forebygge selvmord. Men jeg håper at vi ikke bare får servert en handlingsplan med sløyfe på, men at man faktisk går grundig til verks nå, sier Mehlum
Med «Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste» innførte daværende statsminister Erna Solberg (H) blant annet en nullvisjon for selvmord.
Han har nylig deltatt på den nasjonale konferansen om selvmordsforskning og -forebygging.
Det norske fagmiljøet ser nå til danskene. For tre år siden fikk Danmark en tiårsplan for psykiatri og mental helse i landet. I mai i år ble det psykiatriske feltet styrket med et varig økonomisk løft på 4,6 milliarder danske kroner ekstra i året fram til 2030. Etter dagens kronekurs er det 7,3 milliarder norske kroner.
(©NTB)
