Økonomi på topp også i skolevalget – men lite drama

Politikk: – Årets skolevalg handler definitivt om økonomi. Alle opplever at alt har blitt dyrere. Høyresiden forsøker å si at det skyldes Støre, heldigvis er det få elever som tror han bestemmer prisen på kjøttdeig, sier AUF-leder Gaute Børstad Skjervø til NTB.

Og det er noe også Unge Høyre-leder Ola Svenneby kjenner seg igjen.

– Den viktige saken i år, er nok privatøkonomi. Og hvordan vi skal få bedre råd.

– Elevene i publikum oppfører seg bedre nå enn tidligere. Mange er nok mer forsiktige enn før, som også kan føre til mindre respons og latter underveis, sier Børstad Skjervø.

– Jeg opplever at elevene er mer stille og rolige under debattene. Mindre roping og hoiing, sier Senterungdommens Nils Forren.

– De er mer engasjerte nå enn på lenge. Det har alltid vært populært å dele ut stæsj på stand, men nå er det flere som først og fremst kommer for politikken, sier han til NTB.

Hans parti får spørsmål om alt fra arbeidsliv og økonomi til krigen i Gaza. Heller ikke Svenneby ser mindre engasjerte elever.

– Jeg oppfatter vel at de fleste elevene er veldig engasjerte, og kan overraskende mye på forhånd. Vi får spørsmål om alt fra formuesskatt, til sidemålskarakterer, sier han.

Skoledebattene og de såkalte valgtorgene der ungdomspartiene har stand skaper alltid minneverdige øyeblikk, selv om de ikke har nådd til topps i år.

Mange husker nok da rallycrosskongen Martin Schanche, som engasjerte seg i lokalpolitikken for Frp, slo AUF-politikeren Torgeir Micaelsen i ansiktet etter skoledebatten på Åssiden videregående skole i Drammen i 2003. Like minneverdig var kommentaren «Nå var du veldig smart» til en journalist som spurte om han var blitt lurt av sitt eget parti til å delta på skoledebatt.

Nasjonale skolevalg i Norge er noe som har pågått siden 1989. Det var i sin tid NRK-journalisten Geir Helljesen som tok initiativet til å samordne de mange ulike formene for skolevalg som fantes rundt omkring i landet.

De siste årene har over 380 ulike skoler landet over deltatt, med en valgdeltakelse blant elevene på 76 prosent og over 140.000 avgitte stemmer i kommunevalgsåret 2023.

Skoledebattene har ikke skapt store overskrifter i år, og flere ledere forteller at elevene er mer beherskede publikummere enn før.

Men det skyldes ikke at elevene ikke bryr seg, sier SU-leder Audun Hammer Hovda.

Mandag og tirsdag skal landets skoleelever gå til valg, og resultatet offentliggjøres klokka 19 tirsdag. Noen skoler holdt også valget i slutten av august.

Skolevalget i 2011 handlet på sin side om samling etter terrorangrepet 22. juli, der flere av de drepte var videregåendeelever. Blant andre øyeblikk som blir husket er da Unge Venstre ble nektet å sette opp plakater om hasjlegalisering i 2019, samt da høyreekstreme Alliansen ble politianmeldt for å ha tilbudt elever 500 kroner for ikke å vaksinere seg mot korona i 2021.

(©NTB)