Fire år med Taliban – situasjonen for afghanske jenter verre enn noensinne

Religion og livssyn: 15. august 2021 rykket Taliban-soldater inn i den afghanske hovedstaden Kabul. De siste utenlandske styrkene forlot landet, og 20 år med krig var dermed over. Det var ikke afghanernes lidelser.

Taliban har siden styrt med hard hånd, og aller verst har det gått ut over jenter og kvinner.

– Jenter har ikke tilgang på utdanning ut over sjette klasse. Å synge eller snakke sammen i offentligheten er forbudt, konstaterer generalsekretær Kaj-Martin Georgsen i Care Norge.

Afghanske kvinner kan heller ikke bevege seg i offentligheten uten mannlig ledsager, legger han til.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er rundt 60 prosent av dem under 18 år.

– Mange kommer til et land de aldri har bodd i før. De har verken inntekt, et sted å bo, eller tilgang til utdanning og helsetjenester, sier Georgsen.

– Jenter som returnerer risikerer et liv i fattigdom og ufrihet der de blir sårbare for barneekteskap, vold og utnytting, sier han.

Flere risikerer ifølge FN også å bli utsatt for tortur og vilkårlig arrestasjon.

Rapporten dokumenterer hvordan de risikerer å bli utsatt for trakassering og kjønnsbasert vold på grensa, og at de som ankommer alene også kan få problemer med å passere uten en mannlig ledsager.

– Ved grensa til Afghanistan møter Care unge jenter som har bodd hele livet i et annet land. De er helt knust ved tanken på at de ikke lenger skal få gå på skole, og at drømmen om å bli for eksempel lege er helt utenfor rekkevidde nå. Det er hjerteskjærende, sier Georgsen.

– Det ankommer et stort antall flyktninger hver dag. Mange har vært utsatt for enorme prøvelser, og har mistet håpet om en bedre fremtid. Det gjør stort inntrykk på alle oss som jobber med denne krisen, sier lederen for Care Afghanistan, Graham Davidson.

Zahra Hashimi frykter at hun og familien om kort tid vil bli kastet ut av ettromsleiligheten de har levd i siden de returnerte fra Iran.

Ektemannen tjener knapt 1 dollar om dagen på ulike strøjobber. Det er langt fra nok til husleien, selv om leiligheten verken har innlagt vann eller strøm.

– Vi mistet alt da vi returnerte til Afghanistan, sier Hashimi til AFP.

Hun er også dypt bekymret over hva framtida vil bringe for de tre døtrene, den eldste alt for gammel til å gå på skole.

Bistandskutten, kombinert med strenge restriksjoner fra Taliban, har blant annet gjort det svært vanskelig for kvinnelige helse- og hjelpearbeidere. Det rammer afghanske kvinner som nektes å ha kontakt med menn utenfor familien.

– Nå trenger vi finansiell støtte, slik at vi kan dekke grunnleggende behov og tilby beskyttelse og et trygt sted å være for jenter og kvinner som returnerer, sier Davidson.

Selv om fristen ikke har utløpt, har landet ifølge FN begynt massedeportering.

Selv lovlig registrerte flyktninger er ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) pågrepet og fraktet til grensa. Det er et brudd på Pakistans internasjonale forpliktelser, slår de fast.

– UNHCR ber regjeringen i Pakistan om å stanse tvangsretur og innta en humanitær tilnærming med frivillig, gradvis og verdig retur for afghanerne, het det i en uttalelse tidligere i måneden.

Bare siden årsskiftet har rundt 2,2 millioner afghanske flyktninger vendt hjem fra Pakistan og Iran, og mange av dem er tvangsreturnert mot sin vilje.

En rapport fra Care International og FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) viser hva som venter jenter og kvinner som returnerer til Afghanistan.

Boligprisene i Kabul har skutt i været som følge av de hjemvendte flyktningene, og mange har knapt råd til tak over hodet.

Med Talibans maktovertakelse ble det også full stans i mye av den internasjonale bistanden til Afghanistan, noe som har fått dramatiske følger.

Pakistan, som helt siden 1980-tallet har vært hjem for millioner av afghanske krigsflyktninger, har satt 1. september som frist for frivillig retur.

(©NTB)