Slik lurte staten Vestlandet: Østlandet fikk åtte ganger mer infrastrukturmilliarder

Samferdsel: Staten har brukt 91,4 milliarder kroner på Intercity-utbyggingen på Østlandet mot bare 12 milliarder kroner på den fergefrie E39 på Vestlandet, viser nye tall fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til Stortinget i juni.

Det avslører Bergensavisen i en omfattende artikkel tirsdag 12.august.

Tallene avslører den dramatiske skjevfordelingen mellom landsdelene 12 år etter at begge prosjektene ble lovet i samme nasjonale transportplan i 2013. Intercity og den fergefrie kyststamveien ble da presentert som likeverdige, parallelle løfter til henholdsvis Østlandet og Vestlandet.

Ifølge Initiativ Vest, som legger frem en rapport under Arendalsuken, er det reelle forholdet enda mer dramatisk. Tankesmien mener det er brukt 103 milliarder på Intercity når man inkluderer prosjekter som fikk investeringsbeslutning før 2011.

– Et eksempel er Farriseidet-Porsgrunn der det ble brukt seks milliarder i årene 2014-2019, som ikke er regnet inn av Nygård, sier fagsjef Kjetil Gillesvik i Initiativ Vest.

Rogfast står alene blant vestlandsprosjektene
Av de store fjordkrysningsprosjektene i Sunnhordland og Haugalandet har bare Rogfast kommet i gang med bygging. Hordfast er utsatt til etter 2036, mens resten av prosjektene mangler fremdrift helt.

For fjordkrysningene spesielt har staten kun brukt 2,9 milliarder kroner. Inkluderer man øvrige veiutbedringer og Kristiansand-Lyngdal, har staten brukt totalt 29 milliarder – fortsatt en brøkdel av Intercity-satsingen.
Forskjellen blir ekstra tydelig når man ser på finansieringen. Staten betaler alt for jernbane, mens bilistene gjennom bompenger tar en solid del av regningen for veiprosjektene.

Politisk splittelse svekket Vestlandets posisjon
Rapporten peker på flere årsaker til den skjeve fordelingen. Østlandet hadde politisk enighet og koordinering, med få interne konflikter om trasévalg. På Vestlandet har det derimot vært langvarige lokaliseringskrangler om hvor fjordene skal krysses.

– Konfliktene har gjort det vanskelig å samle politisk trykk og fremme E39 som samlet prosjekt, konstaterer rapporten.
Samtidig økte kostnadsestimatet for E39 dramatisk – fra 130 milliarder kroner som to- og trefelts vei til 340 milliarder som firefeltsvei under Erna Solbergs regjering.

Intercity ga bare 19 minutters tidsgevinst
Ironisk nok har ikke Intercity-satsingen levert som lovet. Triangelet Oslo-Skien, Oslo-Lillehammer, Oslo-Halden skulle spare reisende for 125 minutter totalt. Resultatet etter 100 milliarder kroner er 19 minutters tidsgevinst, opplyste Nygård til Stortinget.

Likevel fortsetter prosjektet for fulle mugger. I år lovet ministeren både den nye Oslotunnelen (Rikstunnelen) til 60 milliarder kroner og videre Intercity-utbygging.

– Kort sagt har Østlandet stått samlet om kravet om Intercity, koste hva det koste ville. På Vestlandet har vi vært mer opptatt av å krangle, sier Gillesvik.

Han mener ansvaret til syvende og sist ligger på nasjonale politikere som ikke har levert på sine egne løfter til Vestlandet.