Klart for epleskred til høsten

Økonomi og næringsliv: Det er ventet godt over 12.200 tonn norske epler denne høsten. Dette er rekord for de norske epleprodusentene.

– Det har vært veldig gode forhold i alle distriktene våre. Det eneste som kan true nå, er rognebærmøll og hagl, sier fruktlagerinspektør Leif Øie i GrøntProdusentenes Samarbeidsråd til NTB.

På topp tre-lista står epletypene aroma, deretter discovery og rubinstepp som vi finner i butikkene til høsten.

I tillegg til at vi har hatt et uvanlig gunstig eplevær, er det også plantet flere epletrær de siste årene. Så økningen som prognosene tyder på, er noe ventet, opplyser fruktlagerinspektøren.

Det dårligste epleåret siste tiåret var i 2015. Da var det uår, og det ble produsert 5.200 tonn epler. Tidligere rekord var i 2023 med 11.000 tonn.

– Alt har klaffet. Det blomstret tidlig, det ble ingen frost, biene kom, vi har hatt passe med sol og regn, sier forsker Siv Remberg i Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås til NTB.

I tillegg var det også en god sesong i fjor da plantene dannet blomsterknoppene, som blir frukt og bær året etter. Det må også til og viser at det har vært en god sesong på alle måter, forklarer forskeren.

For at man skal komme helt i mål, er man fortsatt litt avhengig av passe sol og passe regn. Litt sånn middels av alt, og ikke for høye temperaturer, ifølge Remberg. I tillegg spiller de mikroklimatiske forholdene inn.

Prognosene viser at vi også kan vente oss godt med pærer og moreller, mens plommer vil variere en del. Her tok noen kalde netter livet av blomstene en del steder i landet.

I tillegg til frukt, har det vært full klaff for bærbusker som rips, solbær og bringebær.

– Det blomstret veldig tidlig. Heldigvis gikk det bra, og det ble ikke noen kalde perioder der blomstene fryser. Skjer det, er man ute og kjører. De profesjonelle dyrkerne løper da ut og dekker, sånn at de ikke skal fryse, forteller Remberg på universitetet i Ås.

– Her skilles en profesjonell fruktdyrker og vanlige private hager. Dyrkeren legger masse arbeid ned blant annet i å tynne ut frukten – så bare én frukt står igjen. Nesten så det gjør vondt i sjelen. Man tynner ut for at de gjenværende fruktene skal bli større og få mer sukker og bli søte, sier hun.

En som har en privathage, beskjærer kanskje ikke i det hele tatt, eller feil. De behandler heller ikke mot skadegjørere på en profesjonell måte, slik produsentene må gjøre.

– Det som da ofte skjer, er at det kommer veldig mye kart. Man tror man får kilo på kilo. Men en del opplever nok skuffelse. Bærene blir kanskje ikke så gode, og en del bær blir skadet.

Dette er også årsaken til at vi opplever vekselbæring, der mengden frukt varierer veldig fra år til år. Mange av dem med private hager, opplever dette. Mens profesjonelle dyrkere har mer kontroll over hvor mye frukt som kommer.

Privathagene melder også at fruktkartene henger tett som druer fra greinene.

Forskeren anbefaler alle som har trærne fulle av forskjellige kart, om å fortsatt gjøre en innsats om man skal få full klaff med frukthøsten.

(©NTB)