EU-kommisjonen lanserer nytt klimamål – vil kutte 90 prosent innen 2040

Vær: Målet er et viktig steg på veien for EUs overordnede langsiktige mål om å bli klimanøytrale innen 2050.

Så langt har EU-landene kuttet klimagassutslipp med 37 prosent sammenlignet med 1990-nivåer.

Det nye målet ble lansert mens store deler av Sør-Europa koker. Slike hetebølger forsterkes og skjer hyppigere som følge av menneskeskapte klimaendringer, ifølge eksperter.

Det kan for eksempel være treplanting eller andre prosjekter for fornybar energi. Klimaorganisasjoner- og forskere har sagt at slike kvotekjøp har begrenset effekt for å redusere totalutslippet av CO2.

Medlemsland også bruke karbonfjerning eller såkalte negative utslipp for å nå sitt mål.

Italia foreslo 80 eller 85 prosent, mens Frankrike sådde tvil om det er realistisk for EU å nå målet om 90 prosent. I vår var det ventet at målet skulle lanseres, men Polen som hadde det rullerende formannskapet i EU da, nedprioriterte det. Dermed tok det enda lenger tid.

EU-kommisjonen håper at målet kan bli endelig vedtatt før klimatoppmøtet COP30 i Brasil i november. Målet skal diskuteres mellom medlemslandenes klimaministre i midten av juli før det er ventet at de vil gå inn for tiltakene 18. september. Men det kommer ikke til å bli endelig vedtatt før det også er behandlet av EU-parlamentet.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er positiv til EUs nye målsetting.

– Jeg er glad for at EU-kommisjonen foreslår et ambisiøst, men realistisk mål. Det viser at markedene vi eksporterer til, vil fortsette å gjøre det dyrere å slippe ut CO2. Da er vi helt avhengige av å omstille oss, sier han til NTB.

Hun peker på at det ikke er satt noen nasjonale delmål for nasjonale utslippskutt. Norge har allerede et mål om å kutte norske utslipp med 90–95 prosent i 2050 – altså ti år etter EU skal ha kuttet sine utslipp med 90 prosent.

– Ekstremvarmen i Europa akkurat nå viser hvor viktig det er at alle land kutter sine utslipp raskt, for å unngå de mest dramatiske konsekvensene av klimakrisen, sier Andaur.

– Vi trenger også en mye sterkere satsing på tiltak for å kutte de norske utslippene, slik at vi kan nå målene vi har satt oss, sier Rotevatn.

Partileder i MDG, Arild Hermstad, sier EU sprinter videre i klimaomstillingen mens regjeringen står og tvinner tommeltotter.

– EUs mål om 90 prosent utslippskutt er både ambisiøst, mulig og rettferdig. Dette klarer de til tross for store geopolitiske utfordringer i vår tid. Det viser at EU forstår at klimatiltak ikke kan utsettes, sier han.

Han ser med bekymring på konsekvensene til forslaget.

– Konsekvensene vil bli flere krav og direktiver, som medfører kostnader for befolkningen og næringsliv. Dette er motsatt av den retningen som Fremskrittspartiet ønsker for Norge, sier han.

Klimaorganisasjoner har i forkant vært kritisk til forslag i forhandlingene som gir smutthull, som de mener svekker målet. Forslaget som ble lansert onsdag, inkluderer 3 prosent fleksibilitet i beregningene fra 2036 til 2040. Det innebærer at medlemslandene kan telle internasjonale kvoter som kjøpes for å finansiere prosjekter utenfor Europa, for å oppnå sine egne mål.

Målet om å kutte utslipp med 90 prosent ble først kunngjort i fjor. Men de siste månedene har det pågått tøffe forhandlinger mellom medlemslandene.

Så sent som for noen uker siden meldte Norge inn sitt nye klimamål til FN. De norske utslippene skal ned med 70 til 75 prosent innen 2035. Sammenlignet med 1990 har Norge så langt kuttet utslippene med 12,4 prosent.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond mener EUs klimamål er mer utvannet enn ønsket, men fortsatt milevis foran Norge.

Nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn, sier det nye klimamålet viser at EU fremdeles har ledertrøya i det internasjonale klimaarbeidet. Videre peker han på at det nå skal bli enda viktigere at Norge viderefører klimasamarbeidet med EU til 2040.

– Fremskrittspartiet merker seg at EU fortsetter med den urealistiske klimapolitikken som har ført til industridød over hele Europa. Målet om 90 prosent klimakutt innen 2040 vil føre til enda mer inngripende klima- og miljøpolitikk, sier energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen i Frp til NTB.

(©NTB)