Kriserammet FN fyller 80 år

Krig og konflikter: I februar 1945 møttes USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens leder Josef Stalin i byen Jalta på Krim-halvøya, den gang en del av Sovjetunionen.

Under det historiske møtet ble de tre lederne enige om å dele Tyskland mellom seg etter andre verdenskrig, og de besluttet også å opprette De forente nasjoner.

Roosevelt, Churchill og Stalin ble også enige om hvordan det framtidige Sikkerhetsrådet skulle fungere og innvilget seg selv, samt Kina og Frankrike permanent medlemskap og vetorett i rådet.

USA foreslo også at Brasil skulle få samme status, men Sovjetunionen og Storbritannia sa nei.

I løpet av de neste ukene utformet de FN-pakten, og 26. juni 1945 satte utsendingene sine høytidelige signaturer på det som ble verdensorganisasjonens formålsparagraf.

24. oktober var pakten ratifisert av tilstrekkelig mange land, og denne dagen regnes som FNs fødselsdag.

FN har i dag 193 medlemsland og en rekke underorganisasjoner som har spilt en avgjørende rolle i å fremme trygghet, helse og utvikling verden over.

Mange spør nå om FN har utspilt sin rolle.

– Siden slutten på den kalde krigen har vi sett organisasjonen slite, sier Richard Gowan i International Crisis Group til AFP.

Han viser blant annet til FNs manglende vilje og evne til å gripe inn for å hindre folkemordet i Rwanda, samt at USA i 2003 valgte i invadere Irak uten FN-mandat.

– Hver gang en stor krise oppstår, erklærer kommentatorer at FN er ferdig. Men organisasjonen overlever likevel, konstaterer Gowan.

Under de første tiårene var det særlig Sovjetunionen som benyttet seg av vetoretten. Men siden 1980-tallet er det først og fremst USA som har satt en stopper for vedtak i form av resolusjoner.

USA legger blant annet ned veto nærmest mot ethvert forsøk på å legge press på Israel for å tvinge landet til å avslutte sin okkupasjonen av palestinske områder. Russland og Kina stanset like konsekvent resolusjoner rettet mot Assad-regimet under borgerkrigen i Syria.

Sikkerhetsrådet har også vært ute av stand til å håndtere Russlands invasjon av Ukraina og Israels massive krigføring på Gazastripen de siste årene. Hele 323 FN-ansatte er drept i israelske angrep i Gaza.

– FN-systemet som helhet har en troverdighetskrise, og det er uklart om medlemmene har ressurser eller politisk vilje til å redde organisasjonen, mener Gowan.

– Jeg ser for meg en langsom forsvinning, der FN ender opp som et slags spøkelse, som en av disse gamle organisasjonene vi har glemt navnet på, sier han til AFP.

Mange har i årevis etterlyst reformer i FN, men medlemslandene sliter med å bli enige om hvilke reformer som trengs.

– En holdning om at det er makten som rår, har tatt overhånd og brakt oss lenger og lenger bort fra FNs idealer, påpeker Gissou Nia i tankesmia Atlantic Council i Washington.

Han håper på fortsatt vilje til å slå ring om de verdier og idealer som lå til grunn da FN ble opprettet, men er ikke optimist og konstaterer at disse verdiene konstant blir utfordret, særlig fra USAs allierte Israel.

– Den konstante kritikken fra noen svært høylytte stemmer om at FN er antisemittisk, eller at FN er bortkastede penger, eller at FN støtter opp om diktatorer, får faktisk følger, sier Nia til AFP.

Dette ble også nylig påpekt av FNs generalsekretær António Guterres, som mener at FN trengs mer enn noensinne i en verden preget av konflikt og polarisering.

– Våre verdier har aldri vært mer relevante. Og behovene har aldri vært større, sa Guterres.

Et klart brudd på folkeretten slo blant andre statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Frankrikes president Emmanuel Macron fast.

Nok et eksempel på at diplomatiet spilte fallitt, påpekte eksperter.

Mesteparten av dette ble kanalisert via FN-organisasjoner, som har måttet redusere virksomheten dramatisk det siste halvåret som følge av Trumps kutt.

Tusenvis av FN-ansatte er sagt opp, og flere oppsigelser venter.

Selv om pessimismen nå rår, er det viktig å minne om hvilken viktig og avgjørende rolle FN har spilt og fortsatt spiller, mener Gowan.

FN er fortsatt det stedet der erkerivaler og fiender lufter sine uenigheter ved samme bord, og hvor selv den minste medlemsstat kan få sin stemme hørt, påpeker han.

Over 100 millioner mennesker i 120 land fikk i fjor matvarehjelp via Verdens matvareprogram, og titusenvis av fredsbevarende soldater beskyttet sivile i konfliktsoner.

– FN var et fantastisk verktøy, og mye ville bli verre dersom organisasjonen forsvant, konstaterer Sciora.

I slutten av april 1945 samlet utsendinger fra 50 land seg i San Francisco. Blant dem var Norges ambassadør i USA, Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne.

I dagens urolige verden står imidlertid 80-åringen midt oppe i sin hittil største krise og er preget av handlingslammelse og pengemangel.

FNs sikkerhetsråd har lenge framstått som lammet i viktige spørsmål, noe som skyldes de fem faste medlemslandenes vetorett.

Romuald Sciora, som er tilknyttet Institutt for internasjonale og strategiske forhold (IRIS) i Frankrike, mener FN i dag har endt opp som en politisk «dverg».

Alle FNs problemer kommer heller ikke innenfra, noe president Donald Trumps beslutning om å kutte USAs pengeoverføringer til verdensorganisasjonen med tydelighet har vist.

Verden opplevde i fjor 61 væpnede konflikter, det høyeste antallet på over 70 år, viser en fersk rapport fra Institutt for fredsforskning i Oslo (Prio).

Uttalelsen ble ikke mindre aktuell da Israel og USA gikk til angrepskrig mot Iran, uten at det forelå et mandat for dette i Sikkerhetsrådet.

Rundt 40 prosent av all humanitærhjelp i verden har til nå vært finansiert av USA, noe som i siste budsjettår tilsvarte rundt 770 milliarder kroner, ifølge The Economist.

– Vi har blitt litt for vant til å ha dette systemet til vår tjeneste. Vi har en tendens til å bruke for mye tid på å klage over dets feil og ikke nok tid på å anerkjenne dets suksesser, sier han.

(©NTB)