Haag ruster seg til Nato-toppmøtet

Politikk: – Det er helt dødt, sier Bianca Veenhof, eieren av spisestedet Berlage, til nyhetsbyrået AP.

Hun ser ut på terrassen som vanligvis er smekkfull av lunsjgjester. Nå er den nesten tom.

Haag smykker seg med å være en by for fred og rettferdighet og er kjent for sin avslappede stil. Haag er også hjembyen til Nato-sjef Mark Rutte, som pleide å sykle til jobben knaskende på et eple da han var statsminister i Nederland.

Halve Nederlands politistyrke er omdirigert til Haag for å ta vare på sikkerheten under toppmøtet. Også militærpolitiet vil være til stede og vokte de prominente gjestene. Fregatter skal patruljere byens kystlinje, mens det vil være både helikoptre og jagerfly i lufta over det store konferansesenteret der toppmøtet skal foregå.

Inne i byen er gjerder og sperringer satt opp over alt. Deler av byen, veier og luftrom er stengt, mens folk som jobber på kontorer i sentrum, har fått beskjed om å ha hjemmekontor.

Hvordan USAs Donald Trump blir tatt imot etter angrepene mot Iran natt til søndag, er blant tingene det knyttes spenning til.

Fra Norge deltar både statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Tore O. Sandvik.

På dagsordenen står én hovedsak: Et vedtak om å øke Nato-forpliktelsen til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). I dag er den 2 prosent.

Regjeringen kunngjorde fredag at Norge vil si ja til 5-prosentmålet.

– Jeg mener de bør gjøre det. Jeg synes ikke vi bør gjøre det, sa han lørdag.

– Vi har støttet Nato så lenge. I mange tilfeller tror jeg vi har betalt nesten 100 prosent av utgiftene, la han til – for så å kritisere Canada og Spania for å være spesielt dårlige betalere.

Spanias statsminister Pedro Sánchez har gitt Nato beskjed om at Spania er imot det nye 5-prosentmålet.

Men også Nato-sjef Mark Rutte begynte på nyåret å gjøre det klart at et nytt prosentmål måtte ligge «betydelig over» 3 prosent. Og USA ble stadig tydeligere på at 5 prosent ikke var et forslag, men et krav.

Trump ble hørt. Og i Europa har erkjennelsen av at landene må ta et mye større ansvar for eget forsvar, sunket inn.

Enden på visa er et todelt 5-prosentmål der 3,5 prosent skal gå til rent forsvar, mens 1,5 prosent skal gå til forsvarsrelaterte formål i sivil sektor, som infrastruktur, forsvarsindustri og annet.

Nato-landene skal allerede i stor grad ha blitt enige om hva posten skal inneholde.

Derimot kan det gå mot dragkamper om hvilken frist som skal settes – 2030, 2032 eller enda senere.

I fjor lovet Nato en «irreversibel vei» for Ukraina inn i alliansen. Men på et forsvarsministermøte i Nato i februar gjorde USAs forsvarsminister Pete Hegseth det klart at det er urealistisk.

Men Nato ønsker likevel å sende et utvetydig signal om at de allierte fortsatt støtter Ukraina, sier en Nato-diplomat NTB har snakket med.

Samtidig har ingen ønsket seg et møte der både Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er til stede, ifølge diplomaten.

Minnet om seansen i Det hvite hus der Zelenskyj ble skjelt ut av Trump, sitter fortsatt i.

Løsningen ble å ha et eget møte om Ukraina på utenriksministernivå.

Men i forkant av Nato-toppmøtet har Nederland iverksatt operasjonen Orange Shield, den største sikkerhetsoperasjonen i landets historie.

Alle stats- og regjeringssjefer fra Natos 32 medlemsland er ventet til toppmøtet, i tillegg til mange utenriks- og forsvarsministre.

USAs president Donald Trump mener derimot at 5-prosentmålet bør gjelde alle Nato-land utenom USA.

Trump begynte å hinte om et 5-prosentmål i desember, før han tiltrådte som USAs president for andre gang. «Urealistisk», var omkvedet blant mange for bare et halvår siden.

Samtidig har Ukraina voldt Nato-ledelsen en del hodebry.

(©NTB)