Forskning: Jo flere skritt per dag, desto lavere risiko for kroniske ryggproblemer
Å være i bevegelse så mye som mulig kan være langt viktigere for rygghelsa enn tidligere kjent, og viktigere enn at man går spesielt fort eller intenst.
Arbeidsliv: Det er forskere ved NTNU som har funnet ut følgende: Det å gå i mer enn 100 minutter til sammen daglig, ga 23 prosent lavere risiko for kroniske korsryggsmerter, enn å gå i under 78 minutter per dag.
Det ble også funnet en sammenheng mellom skritthastighet og intensitet og bedre rygghelse.
– Våre funn tyder på at daglig gangvolum er viktigere enn gjennomsnittlig gåintensitet for å redusere risikoen for kroniske korsryggsmerter, skriver forskerne i den norske studien «Volume and Intensity of Walking and Risk of Chronic Low Back Pain». Den ble nylig publisert i JAMA Network Open og har fått oppmerksomhet globalt.
– Dette er et viktig funn fordi det å gå er en enkel, rimelig og tilgjengelig aktivitet som kan fremmes bredt, sier førsteforfatter Rayane Haddadj, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Han påpeker overfor NTB i en epost at dette støtter Verdens helseorganisasjon (WHO), som sier at all bevegelse teller på veien mot bedre helse.
Forskerne mener videre at funnene tyder på at retningslinjer og folkehelsestrategier som fremmer gange, kan bidra til å redusere den samlede belastningen på samfunnet av kroniske korsryggsmerter i befolkningen.
– Vår studie registrerer all bevegelse, og funnene viser at aktivitet og bevegelse, heller enn å være i ro, er gunstig for kropp og rygg, sier medforfatter i studien, førsteamanuensis Anne Lovise Nordstoga ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap til NTB.
Den største risikoreduksjonen ble observert når gåingen økte fra lite til moderat mengde. Du har bedre av alt fra rusling til postkassa, å ta trappa istedenfor heisen og å bevege deg mer rundt i eget hjem, heller enn å sitte eller ligge stille.
Over 600 millioner mennesker har kroniske smerter i nederste halvdel av ryggen, og tallet ventes å stige til over 843 millioner i 2050, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I USA medfører ryggsmerter noen av de høyeste helsekostnadene og er ifølge CNN den ledende årsaken til uførhet.
Likevel er mulige forebyggende grep lite undersøkt. Helsenorge anbefaler imidlertid generelt fysisk aktivitet og understreker at det ikke er nødvendig å trene hardt for å få bedre helse, all fysisk aktivitet teller.
NTNU-forskerne skriver at denne studien, så vidt de vet, er den første i sitt slag, gjennomført med et såpass stort og bredt utvalg over tid, og som viser en sammenheng mellom å gå og risiko for ryggsmerter.
Forskerne hentet data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Over 11.000 deltakere fra 20 år og oppover ble fulgt. De hadde i utgangspunktet ikke ryggplager. De gikk med et akselerometer og fikk aktivitetsnivået sitt registrert over sju dager. Fire år senere ble de fulgt opp. Nær 15 prosent, 1659 deltakere, hadde da fått kroniske ryggsmerter. Desto høyere aktivitetsnivå fire år tidligere, desto lavere risiko for at de hadde fått kroniske ryggsmerter.
Mennesker i alle aldre kan få smerter i korsryggen. Ifølge forskningsartikkelen utgjør denne typen kroniske ryggproblemer 7,7 prosent av alle årene med uførhet på verdensbasis. Korsryggproblemer er blant de mest kostbare kroniske tilstandene i helsevesenet.
(©NTB)
