Tuva Syvertsen: – Jeg tenkte «det kommer aldri til å skje igjen»

Kuriosa og kjendiser: – Det skjer veldig mye nå. Jeg vokste opp med å høre om Club 7, og hvordan folkemusikken den gangen blomstret som en naturlig del av hipstermiljøet. Jeg tenkte «det kommer aldri til å skje igjen» – men så skjer det nå, og det er gøy. Nesten ikke til å tro!

Sier Tuva Syvertsen. Som denne uken i ferd med å slippe ny plate med Valkyrien Allstars. Singelen «Lyseblått» fikk karakteristikken «mesterverk» av popkongen Sondre Lerche der den trår til i valdresspringertakt.

I mai gjestet hun Festspillene i Bergen med sin egen, folkemusikalske nattklubb, kalt Tuvas Blodklubb, som vanligvis holder til på Riksscenen i Oslo. Dessuten pryder Tuva forsiden på Pride-utgaven til Blikk, som minner om at den skeive folkemusikeren det siste året både er kåret til Året folkelarmer og fått Oslo bys kunstnerpris.

– Åge er jo spelemann nummer én, han. Men vi som ikke akkurat er veldig bortkjent med stadiongigs, synes det også er morsomt, sier hun fra øvingslokalet, der hun og de tre andre medlemmene av Valkyrien Allstars er i full sving.

– Man må øve, ellers blir man dårlig, fastslår Tuva.

– Vi er jo et band som spiller veldig mye konserter, er hennes eneste forklaring på hvorfor det tar omtrent denne tiden mellom hver gang Valka slipper nytt.

– Vi vil ikke lage det samme som vi gjorde sist. Vi vil underholde oss selv også. Derfor holder vi på til vi synes det er bra. Det er ingen som maser på oss. Vi bestemmer selv, og har vært eget studio – så det er ikke noe taksameter som går. Det er også derfor vi må øve nå, for vi har laget vanskelige låter.

– Vi er ikke så rigide på det. Banjo er jo et folkemusikkinstrument.

Selv følte Tuva at hun som tekstforfatter «fikk til noe jeg ikke hadde fått til før» på forrige plate, og bygger videre på det.

– Jeg prøver å skrive sånn at jeg tror på det selv. Det er viktig, for man hører forskjell. Eller kjenner det.

– Det er ganske fint, for da skriver jeg ofte om ting som skjer akkurat da i livet. Det er en slags terapi samtidig som det er låtsnekring. Men jeg skriver også bra når jeg er i bil. Det å være i bevegelse har en positiv effekt på min kreativitet.

På ett tidspunkt kjørte hun seg fast og følte at hun ikke hadde så å melde. Men så glemte Tuva Mac-en hjemme en dag.

– Da måtte jeg skrive med skriveblokk og penn, og da løsner det faktisk litt. Det å skrive «på gamlemåten», altså ikke på tastatur, finnes det vel forskning på at gjør noe med deg. Når du kjører deg fast, er det ofte en grunn til det. Man må variere. Som i livet generelt er sirkeltrening bra.

– Og så spiller dere på Rosendal Garden Party i Djurgården i Stockholm i juli og Way Out West i august?

– Vi har fått et svensk plateselskap nå, så vi har ambisjoner om å spille litt mer der. Når jeg ser på statistikken over hvem som hører på oss, er det ganske mange i Sverige. Så det er på tide.

Og 28. juni stiller Valkyrien Allstars også opp på det mest folkelige av alt, som oppvarmer på Åge Aleksandersens avskjedskonsert foran titusenvis på Voldsløkka i Oslo. Det synes Tuva er helt greit:

Kvartetten har jobbet med platen «Venter på noen som venter på noen», deres sjuende, i flere år. Først i fjor høst satte de inn støtet. Det er fem år siden forrige album utkom, det Spellemanns-vinnende «Slutte & Bynne» fra 2020.

Bandets uttrykk forandrer seg hele tiden. Noe skjer – som at en i bandet har lært seg et nytt instrument, forklarer Tuva. Det dreier seg om trommeslageren som har lært seg å spille banjo. Det har Tuva ingen problemer med å dra inn i tradisjonsmusikken som alltid er fundamentet.

Tuva Syvertsen skriver alle låttekstene, gjerne samtidig med at bandet samles i øvingslokalet og lager resten av låten.

Åge-oppvarmingen slutter seg til en fin konsertrekke for Valkyrien Allstars denne festivalsommeren. Den egentlige slippfesten for den nye skiven er i september på Rockefeller i Oslo, og har følge av en ditto høstturné.

(©NTB)