Riksrevisjonen: Tilsynelatende umulig å nå klimamålene til jordbruket

Vær: – Utslippene ligger an til å bli omtrent som i dag i 2030, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han la fram sine konklusjoner etter å ha evaluert intensjonsavtalen mellom staten og jordbruket torsdag.

Styringen fra Landbruks- og matdepartementet på klimaområdet bærer preg av mangel på en tydelig strategi, av uklare ansvarsforhold og av lite samsvar mellom ambisjonene og oppfølgingen, skriver Riksrevisjonen i sin gjennomgang.

Ti prosent av utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor i Norge kommer fra jordbruket. Intensjonsavtalen fra 2019 ligger til grunn for klimaarbeidet i jordbrukssektoren, og setter et konkret og ambisiøst mål for utslippskutt.

– Det er et stort gap mellom avtalens premiss om utslippsreduksjoner i jordbruket og de faglig beregnede anslagene for hva som er mulig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Målet med avtalen er å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra jordbruket tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter samlet for perioden 2021 til 2030.

– Ingenting tyder på at det er mulig for jordbruket å få til store utslippskutt innen 2030. Det har tatt lengre tid enn ventet å sette i verk klimatiltak. Virkemidlene samsvarer ikke med det høye ambisjonsnivået, sier Schjøtt-Pedersen.

– Departementet mangler en tydelig strategi, og den styrende myndighetens oppfølging er ikke tilfredsstillende, sier han.

En viktig del av klimaavtalen er målet om reduserte utslipp av klimagasser per produsert enhet. Virkemidlene på gårdsnivå er likevel beskjedne og gir relativt lave utslippsreduksjoner.

Satsingen er viktig for at jordbruket på lang sikt skal kunne bidra til et lavutslippssamfunn.

Jordbruket skal omstille seg til mer klimavennlig produksjon, men også ivareta for eksempel matsikkerhet, beredskap og verdiskaping. Det gjenstår mye arbeid med å finne løsninger på hvordan disse målkonfliktene skal håndteres.

– For styringen opp mot klimamålene i 2030 er det viktig å ha realistiske forventninger til hvor store utslippskutt man kan oppnå på kort sikt, sier han.

Riksrevisjonen peker også på at det å få ned matsvinn og endre kostholdet hos forbrukerne, er viktig for å få til utslippskutt. Tre fjerdedeler av kuttpotensialet ligger i atferdsendringer hos forbrukerne.

– Vi trenger å sette i verk flere tiltak, men de må ikke være av en slik karakter at de reduserer matproduksjonen. Vi jobber intenst med å nå målene og gjøre Riksrevisjonens vurdering til skamme, sier Gimming.

Han mener et av de viktigste klimatiltakene er innføring av metanhemmere i fôret til kuer, utfasing av fossil energi og presisjonslandbruk.

Evalueringen viser at politikere ikke klarer å gjøre den grønne omstillingen lønnsom for norske bønder, mener Framtiden i våre hender.

– Klimapolitikken i jordbruket må gagne bøndene mer enn det gjør i dag. Vi mener en grønn matomstilling i jordbruket kan gjøre det mer lønnsomt å være bonde i framtiden, sier konstituert leder Ingrid Næss-Holm.

Målene i jordbrukets klimaavtale inngår i regjeringens ´ «grønne bok» – klimadelen av budsjettet. Der legges det til grunn at jordbruket skal nå målene mot 2030.

– Når dette nå viser seg å være helt feil, faller mye av fundamentet til regjeringens snakk om at Norge er i rute til å nå målene våre bort, sier Bjørlo.

Rødt mener rapporten bekrefter hvor utfordrende det er å redusere utslippene fra jordbruket.

– Det er fullt mulig å få til effektive kutt, men klimatiltak må ikke gå på bekostning av selvforsyningen eller inntektene til norske bønder. Staten må både ta en større del av regninga og dagligvarekjedene må reguleres mye strengere, sier stortingsrepresentant Seher Aydar.

Riksrevisjonens konklusjon om oppfølgingen og mulighetene for måloppnåelse «ikke tilfredsstillende» – den mildeste formen for kritikk revisjonen kan gi.

Schjøtt-Pedersen peker dessuten på at målkonflikter i jordbrukspolitikken er en stor utfordring for klimaarbeidet.

– Jeg er helt uenig i at vi ikke kommer til å nå klimamålene. Vi visste hele tiden at de store kuttene vil komme mot slutten av perioden og vi har tenkt å oppfylle de klimamålene, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag til Nationen.

– En regelrett skandale, sier næringspolitisk talsperson Alfred Bjørlo i Venstre.