Nav: Fortsatt størst mangel på arbeidskraft innen helsesektoren

Økonomi og næringsliv: Bedriftsundersøkelsen fra Nav kartlegger 11.311 norske virksomheters etterspørsel etter arbeidskraft. Undersøkelsen ble gjennomført fra februar til midten av mars i år.

Totalt sett – uavhengig av utdanningsnivå – har det lenge vært innen næringen helse- og sosialtjenester at mangelen på arbeidskraft er størst. Slik er det ennå, selv om det er en liten nedgang i mangelen siden i fjor.

Mangelen er beregnet til 11.450 personer. Det er en nedgang på 2350 personer sammenlignet med i fjor.

Det er størst mangel på helsefagarbeidere (3000), andre helseyrker (2150) og sykepleiere (2100). I tillegg er det mangel på blant annet spesialsykepleiere (950) og legespesialister (850).

Hun mener man må tenke nytt og at arbeidsgiverne må gjøre en aktiv innsats for å inkludere arbeidstakere som har falt utenfor arbeidslivet.

– Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om å få andelen sysselsatte opp til 82 prosent i 2030. Det tilsvarer nå rundt 135.000 personer. Vi har styrket budsjettet i år med 770 millioner til tiltak som skal få flere i jobb. Vi vil blant annet legge til rette for mer bruk av lønnstilskudd, et nytt ungdomsprogram og mer samarbeid mellom helse og Nav, understreker hun.

– Disse tallene viser en kritisk situasjon både for pasientsikkerhet og den norske beredskapen, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund. Hun understreker at mangelen på 3100 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er spesielt alarmerende.

Iren Mari Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, peker på deltidsproblematikken som en del av løsningen.

– Hadde vi tilbudt alle hel stilling, ville vi fått 42.223 flere årsverk i kommunehelsetjenesten, ifølge tall fra KS, sier hun.

Begge ledere etterlyser langsiktige løsninger. Larsen sier at Norge trenger en langsiktig og stabil investering i helsesektoren, og etterlyser en langtidsplan for helse, mens Luther forventer at det gjøres en innsats for å styrke kommune- og sykehusøkonomien i revidert nasjonalbudsjett.

Disse resultatene viser det er størst mangel på personer med utdanning på videregående nivå. Til sammen mangler 16.850 fagarbeidere, som er 43 prosent av det totale antallet ansatte bedriftene mangler.

Det er størst behov for personer med fagbrev innen mekaniske fag og maskinfag, som industrimekanikere, anleggsmaskinførere og sveisere.

– Høye investeringer i oljerelatert virksomhet de siste årene har gitt høy aktivitet i denne næringen, og bidrar til mangel på fagutdannede. Til tross for en vanskelig periode innen bygg og anlegg ser vi også fortsatt mangel på personer med fagbrev i denne retningen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Nest størst er behovet for personer med utdanning på universitets- og høyskolenivå på lavere nivå (bachelorgrad eller tilsvarende), med 10.050. Klart størst i denne gruppen er pleie- og omsorgsfag, med en estimert mangel på 4450 personer.

Generelt har det de siste årene vært lavere etterspørsel etter arbeidskraft og en svakt økende ledighet.

– Bedriftene rapporterer om et lavere behov nå enn det vi så rett etter pandemien. Mangelen på arbeidskraft er mer lik det vi så i perioden før 2022, sier Holte.

– Mangel på arbeidskraft innen helse og omsorg vil bli en økende utfordring. For å møte behovet i denne og andre sektorer må vi få flere av de over 600.000 utenfor arbeidslivet inn i jobb, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Fagforeningsledere uttrykker dyp bekymring over den kritiske mangelen på helsepersonell som er avdekket.

For første gang er bedriftene også spurt hvilke typer utdanning de mangler folk innen, i tillegg til hvilke yrkesbakgrunner de mangler.

På tredjeplass over utdanningsbakgrunner det er mangel på, er arbeidskraft med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå (masterutdanning eller tilsvarende). Registrert mangel er 5200 personer, som inkluderer en mangel på 2000 personer med medisinutdanning på dette nivået.

(©NTB)