Ni «funfacts» om konklavet – den hemmelige avstemmingen for å velge en ny pave

Religion og livssyn: Det er også her ordet konklave kommer fra: På latinsk betyr «cum clave» det samme som «med nøkkel». Da kardinalene brukte så lang tid på å velge en ny pave, låste frustrerte innbyggere i Viterbo, der valget fant sted, dem inne for at de skulle få fart på seg.

Det hemmelige valget som til slutt endte med at pave Gregor X ble valgt, varte fra november 1268 til september 1271. Det var det første eksempelet på at en pave ble valgt ved kompromiss etter en lang kamp mellom støttespillere av to geopolitiske grupperinger i middelalderen – de som støttet pavedømmet, og de som støttet Det tysk-romerske rike.

I håp om å unngå at fadesen gjentok seg, bestemte Gregor X i 1274 at kardinalene bare skulle få ett måltid om dagen dersom konklavet varte lenger enn tre dager, og bare brød, vann og vin dersom det varte lenger enn åtte dager.

Denne regelen har siden blitt skrotet.

Det korteste konklavet under 10-dagersregelen var, etter det som er kjent, i 1503. Da ble pave Julius II valgt på bare noen få timer, ifølge historiker Ambrogio Piazzoni. I nyere tid ble pave Frans valgt på den femte avstemmingen i 2013, Benedict XIV på den fjerde avstemmingen i 2005, og pave Pius XII på den tredje i 1939.

– Alt bidrar til en bevissthet om Guds nærvær, i hvis øyne enhver person en dag skal dømmes, skrev Johannes Paul II da han i 1996 regulerte konklavet i dokumentet «Universi Dominici Gregis».

Kardinalene sover på det nærliggende Domus Santa Marta-hotellet eller i en bolig i nærheten.

De aller fleste konklaver har funnet sted i Roma, og noen har skjedd utenfor Vatikanet. Ved 15 anledninger har de funnet sted utenfor både Roma og Vatikanet, blant annet i andre italienske byer og i Tyskland og Frankrike.

De mest framtredende motpavene fra denne perioden var Klemens VII, Benedict XII, Alexander V og Johannes XXIII.

Skismaet ble til slutt avsluttet av Konsilet i Konstanz som valgte pave Martin V, som ble universelt godkjent som den eneste paven.

Før hotellet Domus Santa Marta ble bygget i 1996, sov kardinalene i feltsenger i rom tilknyttet Det sixtinske kapell. Konklaver på 1500- og 1600-tallet ble beskrevet som «motbydelige» og «illeluktende» med bekymring for sykdomsutbrudd, særlig om sommeren, sier historikeren Miles Pattenden.

– Kardinalene måtte rett og slett ha en mer forsvarlig og komfortabel levemåte fordi de var gamle menn, og mange av dem hadde langtkomne sykdommer, skriver Pattenden.

Det lukkede rommet og mangelen på ventilasjon forverret helseproblemene deres, og noen forlot konklavet syke, ofte alvorlig.

Formålet var å skape et lukket miljø der kardinalene skulle fokusere på oppgaven sin, rettledet av Guds vilje, uten noen form for politisk innblanding eller atspredelser.

Gjennom århundrene har flere paver endret og gjeninnført reglene knyttet til konklavet, og lagt vekt på diskresjon.

De eldste pavene var Celestin III (valgt i 1191) og Celestin V (valgt i 1294), som begge var nesten 85 år gamle.

Pave Benedikt XVI var 78 da han ble valgt i 2005.

Forrige gang en ikke-kardinal ble valgt til pave var Urban VI i 1378. Han var munk og erkebiskop i Bari.

Selv om pavene stort sett har vært italienere, har det vært mange unntak – deriblant de tre siste pavene, Frans (Argentina), Benedict XVII (Tyskland) og Johannes Paul II (Polen).

Alexander VI, som ble valgt i 1492, var fra Spania, mens Gregor III, valgt i 731, var fra Syria og Hadrian VI, valgt i 1522, var fra Nederland.

På 1200-tallet tok det nesten tre år – eller 1006 dager – å velge etterfølgeren til pave Klemens IV, og dette konklavet holder fortsatt rekorden for å være det lengste i historien.

Gregor X ble valgt først etter at Viterbo-innbyggerne rev av taket av bygningen der prelatene oppholdt seg, og begrenset matinntaket deres til brød og vann for å presse dem til en konklusjon.

Før 1274 skjedde det at en ny pave ble valgt samme dag som forgjengeren døde. Etter det bestemte imidlertid Vatikanet at den første avstemmingen ikke kan finne sted før ti dager etter pavens død. Senere har det blitt endret til 15 dager, slik at kardinalene har tid til å komme seg til Roma.

Det første konklavet som ble holdt under det berømte Michelangelo-malte taket i Det sixtinske kapell, var i 1492. Siden 1878 har kapellet vært åsted for samtlige konklaver.

Mellom 1378 og 1417, en periode historikere refererer til som det vestlige skisma, var det rivalisering om pavetittelen. Skismaet førte med seg flere paveutfordrere, såkalte motpaver, og Den katolske kirke var splittet i nesten 40 år. Mot slutten var det hele to motpaver.

Konklavet er innestengt av natur, noe som har vært en utfordring for kardinalenes helse.

Pavevalgene var opprinnelig ikke hemmelige. Men gradvis begynte bekymringene om politisk innblanding å øke, særlig under det tre år lange konklavet i Viterbo. Gregor X bestemte at kardinalene skulle låses inne for seg selv inntil en ny pave var valgt.

Pave Johannes XII var bare 18 år gammel da han ble valgt i 955.

Det er ikke et krav at den nye paven velges blant de eksisterende kardinalene, men i flere århundrer har det vært tilfellet.

(©NTB)