Lagmannsretten fikk se åstedet for Baneheia-drapene

Kriminalitet og rettsvesen: Aktørene i Baneheia-saken var mandag på befaring i området der Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen ble voldtatt og drept for snart 25 år siden.

Jan Helge Andersen, som påtalemyndigheten mener var alene på åstedet 19. mai 2000, var ikke med på befaringen. Blant de etterlatte var det bare Klara Sløgedal som deltok.

Gulating lagmannsrett hadde lagt strenge begrensninger på pressens deltakelse under befaringen. Det var bare NTB, NRK og Fædrelandsvennen som fikk være med. Og representantene for pressen måtte holde seg på minst 25 meters avstand fra følget.

Et 20-talls personer deltok på befaringen. Baneheia-området var ikke sperret av. Det store følget vakte naturlig nok oppsikt blant folk i området.

Det er et tema i saken hvor mye tid som gikk med til hendelsesforløpet – og hvorvidt det har vært mulig å bevege seg mellom ulike steder innenfor en aktuell tidsramme. Ved selv å gå opp ruta og besøke stedene som omtales i saken, får retten et bedre grunnlag for å vurdere blant annet spørsmål rundt realistisk tidsbruk.

Sør-Rogaland tingrett gikk langt i å tolke teledata i saken dit hen at det var umulig at Viggo Kristiansen var på åstedet da drapene ble begått. Men med en annen forståelse av tidsrommet kan dette bildet endre seg, ifølge forsvareren.

Dessuten er det viktig for dommerne selv å ha studert selve åstedet. Det er et sentralt spørsmål i saken om det i det hele tatt er mulig for én mann alene å kunne holde to små jenter i sjakk, i skjul for omgivelsene, mens han voldtok og drepte.

Steder og omstendigheter rundt drapene har gjennom over to tiår blitt hyppig omtalt og grundig kartlagt – fra mekkebua til Viggo Kristiansen på Eg til badevannet 3. stampe i Baneheia og det avsidesliggende og tilvokste åstedet på en høyde over vannet.

Advokat Svein Holden, forsvareren til Andersen, har i oppstarten av saken gått grundig til verks i sin omgang med tidsangivelser og tidsbruk.

(©NTB)