233.000 ventet på helsehjelp i februar

Medisin og helse: Dette er det laveste antallet ventende siden mai 2022, og tallet forventes å synke videre utover våren, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Ventetiden for påbegynt helsehjelp var 71 dager i februar, mot 72 dager i fjor, 67 dager i 2023 og 59 dager i 2019.

For dem i kø til behandling var ventetiden 72 dager i februar, mot 82 dager i fjor, 72 i 2023 og 59 dager i 2019.

Andel fristbrudd for påbegynt helsehjelp var på 8,4 prosent, mens andel fristbrudd for ventende var på 6,2 prosent. Tilsvarende tall i februar 2024 var 8,8 prosent og 9,2 prosent.

– Jeg stilte derfor krav i februar om at de regionale helseforetakene måtte øke sin egen kapasitet og kjøpe av privat kapasitet. Nå har vi satt inn et ekstra gir, og det arbeidet er i gang, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

De regionale helseforetakene har nå fått på plass avtaler om ekstrapoliklinikk denne våren. Helsepersonell som ønsker å jobbe ekstra mot betaling for å få ned ventetidene, får muligheten til det, opplyser han.

– Det er forventet stor effekt av dette tiltaket i ukene som kommer. I tillegg benyttes avtalespesialister og avtaler med private for å ta unna ventetidene innenfor fagområder der pasienter har ventet lenge, sier Vestre.

– Ventetidsløftet er et prisverdig initiativ. Tilbakemeldingene vi får fra medlemmer, er at det går for sakte. Direkte initiativ til å inngå avtaler på de ulike spesialistområdene går for sent i forhold til det oppdraget helseministeren har gitt om å øke kjøp av privat kapasitet, sier administrerende direktør Karita Bekkemellem.

Det har tatt tid å se effektene av regjeringens såkalte Ventetidsløft.

Helsenæringen mener ventetidsløftet går for sakte, ifølge NHO Geneo, landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst.

(©NTB)