Frykt for økte forskjeller i amerikanske skoler etter rasering av utdanningsdepartementet
Trump-administrasjonen har halvert utdanningsdepartementet og truer med å legge det ned. Kritikere frykter at konsekvensene blir økte forskjeller i skolene.
Utdanning: Denne uka fikk halvparten av arbeidsstyrken i USAs utdanningsdepartement beskjed om at de hadde fått sparken. Nedskjæringene er ledd i USAs president Donald Trumps effektiviseringspolitikk. I forrige uke skrev The Wall Street Journal at Trump ønsker å avvikle hele utdanningsdepartementet, som ble etablert i 1979.
Da utdanningsminister Linda McMahon ble spurt på Fox News denne uka om oppsigelsene ville føre til en avvikling av departementet, svarte hun ja og la til at dette var presidentens mandat.
Oppsigelsene vil redusere antall ansatte i departementet til 2183, ned fra 4133 da Trump tiltrådte i januar.
Forslaget trenger imidlertid et flertall på 60 stemmer i Senatet for at departementet skal kunne stenges.
Utdanningsdepartementet spiller også en viktig rolle i å regulere tjenester for studenter og sørge for like rettigheter for elever med funksjonshemninger og fra lavinntektsfamilier og for hjemløse barn.
Allerede under valgkampen i fjor foreslo Trump å overføre funksjonene i departementet til delstatene. Han har ikke gjort kjent hvordan han tenker seg at etatens kjernefunksjoner skal overføres til lokale distrikter og skoler. Tjenestemenn har foreslått at andre etater kan overta de ulike ansvarsområdene; som at justisdepartementet kan overta håndhevelse av borgerrettigheter, finansdepartementet eller handelsdepartementet kan overta forvaltningen av studielån, og at helsedepartementet kan overta tilsyn med rettigheter for studenter med funksjonshemninger.
Det er mindre klart hva som kan skje med den mer høyverdige delen av utdanningsdepartementets oppdrag – nemlig å fremme lik tilgang for studenter i et amerikansk utdanningssystem som er fundamentalt ulikt.
– Kuttene vil kunne skape en underklasse av studenter, mener Weadé James, seniordirektør for utdanningspolitikk hos Center for American Progress, en tenketank som har tatt til orde for økt investering i offentlige skoler.
Utdanningsdepartementets mål om å sørge for likestilling i skolene oppsto delvis fra anti-fattigdoms- og borgerrettsbevegelsene på 1960- og 1970-tallet. Departementets oppdrag er blant annet å sikre tilgang til lik utdanningsmulighet for alle i et system som består av store variasjoner.
Årsakene, mener han, er at testresultater stadig viser at mange skolebarn sliter akademisk. De siste nasjonale testene viser at en tredel av åttendeklassingene mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, og at det er økende avstand mellom de høyest presterende og lavere presterende studentene.
Dette er da også en av begrunnelsene utdanningsminister Linda McMahon og andre Trump-allierte har brukt for å rettferdiggjøre nedleggelsen av departementet.
Men andre peker på at departementet har en viktig rolle for å rette oppmerksomheten mot utfordringene i utdanningssektoren. Hvis det legges ned, vil denne stemmen stilne, frykter kritikerne.
Å undervise lavinntektsbarn, elever som lærer engelsk, og dem med funksjonshemninger koster ofte mer fordi det krever spesialisert undervisning eller mindre klasserom. Mange skoledistrikt sliter økonomisk med å møte disse studentenes behov og er av avhengig av støtte for å klare det.
McMahon har sagt at hun vil overføre pengene direkte til delstatene, med færre restriksjoner. Uten føderalt tilsyn frykter mange at delstatene vil bruke pengene til å fremme egne prioriteringer som potensielt kan øke ulikhetene.
Visepresident i tenketanken EdTrust, Wil Del Pilar, understreker at utdanningsdepartementet har vært langt fra perfekt, men at det har fungert som en viktig veiviser for skolene.
Han mener det er departementets rolle å sørge for et rammeverk som støtter opp under likhet for studentene.
Departementets hovedrolle er å fordele milliarder av dollar i føderale midler til grunnskoler og videregående skoler og forvalte den føderale studielånsporteføljen.
Bekymringen er derfor stor i utdanningsmiljøet for hvilke konsekvenser kuttene vil få for fattige studenter, funksjonshemmede og etniske minoriteter.
Michael Petrilli, president for tenketanken Thomas B. Fordham Institute som tradisjonelt har gått inn for strengere akademiske standarder i offentlig skole, mener derimot at kutt i departementet trolig i realiteten vil merkes lite.
Et svært viktig spørsmål er hva som skjer med de milliardene av dollar som årlig drifter offentlige skoler og med den økonomiske bistanden til områder med skolebarn fra lavinntektsfamilier.
(©NTB)
