Forsvarssjefen: – Europa har tatt et langt skritt fram for Ukraina

Krig og konflikter: 33 forsvarssjefer, nesten alle fra Nato- og EU-land, samlet seg tirsdag i Paris for å diskutere hvordan man best kan støtte Ukraina videre.

Blant dem var Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Også en representant fra Ukraina var til stede.

– Et godt møte, fastslo Kristoffersen overfor norsk presse da samlingen var over ved 19-tiden.

Da hadde også Frankrikes president Emmanuel Macron vært innom med oppfordring om å begynne å planlegge troverdige sikkerhetsgarantier for Ukraina.

Han sier USA nå må overbevise Russland om å gå med på avtalen.

Heller ikke Kristoffersen stoler på Russland vil holde ord. Han minner om invasjonen av Georgia i 2008 og den første invasjonen av Ukraina i 2014.

– Så ble det en pause, og så gikk de inn i Ukraina igjen i 2022. Så det er jo ikke noen grunn til å stole på Russland i denne sammenhengen, sier Kristoffersen til NTB.

USA var ikke til stede på møtet i Paris. Det opplevdes spesielt, sier forsvarssjefen.

– Det har jo vært USA som til nå har ledet kontaktgruppen for Ukraina-støtten, påpeker han.

I Paris tirsdag ble det tatt et langt skritt framover, mener Kristoffersen. På møtet ble det tegnet opp ulike scenarioer for Ukraina når kamphandlingene stanser. Tre ting er særlig viktig, ifølge forsvarssjefen:

* Sikre Ukrainas luftrom

* Sikre Svartehavet

* Støtte støtte Ukraina i å bygge opp sitt eget forsvar

Ifølge nyhetsbyrået AP handler planene først og fremst om å overvåke frontlinjen ved hjelp av droner og annen teknikk, utplassere styrker på opptil 30.000 mann lenger inne i Ukraina som blant annet kan styrke vaktholdet rundt kjernekraftverk, samt å patruljere Svartehavet med vestlige fartøy.

Det er helt avhengig av hvordan en mulig fredsavtale vil se ut, og hvilke behov Ukraina vil ha, understreker han.

– Det er veldig mange opsjoner i hvordan man kan bidra til å sikre Ukraina. Det er behov for å styrke den ukrainske hæren og ikke minst reparere alt det materiellet som er blitt ødelagt. Vi har jo en styrke langs det vi har gjort så langt. Vi har vært veldig involvert, sier han.

Norge deltar allerede i en maritim koalisjon og dronekoalisjonen og skal sammen med de nordiske landene støtte oppbyggingen av en ukrainsk brigade, framholder forsvarssjefen.

– Og vi deltar også med F-16. Alt dette vil fortsette fremover. Det er langs disse linjene min anbefaling er på hvordan vi skal støtte Ukraina fremover.

– Vi har ikke forpliktet oss til det på noen som helst måte. Det er en politisk avgjørelse i Norge. Akkurat nå er det veldig uklart hva en sånn styrke skal bestå av.

– Nå tar jeg med meg hjem diskusjonene vi har hatt her sammen med de andre forsvarssjefene. Så får politikerne forskjellige opsjoner som de kan ta stilling til, sier forsvarssjefen.

Han holder også kortene til brystet når det gjelder hvilke råd han tar med seg hjem til forsvarsminister Tore O. Sandvik.

– Det tar jeg med forsvarsministeren først, sier han.

Møtet fant sted samme dag som Ukraina og USA møtes for å diskutere en våpenhvile i Saudi-Arabia. Der ble det enighet om et forslag til en våpenhvile i 30 dager langs hele frontlinjen, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Frankrike og Storbritannia har tatt ledelsen i å samle en felleseuropeisk støtte til Ukraina. De siste ukene har vært pepret med tunge møter.

Kristoffersen vil ikke forskuttere hva Norge konkret kan bidra med utover det som allerede gjøres.

Frankrike, Storbritannia og Danmark har alle sagt ja til å sende soldater til Ukraina. På spørsmål om Norge vurderer det samme, svarer Kristoffersen: