Europas forsvarssjefer diskuterer felles front for Ukraina

Politikk: Rundt 30 europeiske forsvarssjefer samlet seg tirsdag i Paris, blant dem Norges Eirik Kristoffersen.

Der sto én ting på dagsordenen: Hva som kan og bør gjøres for Ukraina på både kort og lang sikt.

Ved 18.30-tiden tirsdag var møtet ennå ikke ferdig.

De siste ukene har vært pepret med tunge møter som alle har handlet om hvordan Europa kan trappe opp innsatsen for Ukraina. Bakteppet er USA og Donald Trumps kuvending når det gjelder Russlands invasjon av Ukraina.

Frankrike og Storbritannia har tatt ledelsen for den europeiske innsatsen, og den franske presidenten Emmanuel Macron var selv til stede på hovedkvarteret til den franske militærhøyskolen for å hilse forsvarssjefene.

Allerede onsdag skal Macron også ta imot forsvarssjefene fra Storbritannia, Tyskland, Polen og Italia i Paris.

– Alt avhenger av hvilken avtale som kommer på plass, sier Kristoffersen.

Ifølge nyhetsbyrået Ap handler planene som diskuteres, først og fremst om å overvåke frontlinjen ved hjelp av droner og annen teknikk. Styrker på opptil 30.000 mann kan utplasseres lenger inne i Ukraina og for eksempel styrke vaktholdet rundt kjernekraftverk. I tillegg skal Svartehavet patruljeres med vestlige fartøy fra baser i naboland sóm Polen og Romania.

Blant landene som deltar i Paris, har flere sagt seg villige til å delta i den såkalte koalisjonen av villige, blant annet med å bidra med soldater på bakken i Ukraina.

Så langt har kun Frankrike, Storbritannia og Danmark kunngjort offentlig at de vil sende soldater, men ifølge den britiske statsministeren Keir Starmer har rundt 20 land kommet med likelydende signaler.

Norge er så langt ikke blant dem.

Forsvarssjefen har tidligere uttalt at det er en politisk beslutning om Norge skal bidra med soldater i en Ukraina-styrke.

– Jeg mener at en styrke må være basert på to ting. For det første: Hva situasjonen er på bakken når en fredsavtale eller våpenhvileavtale er inngått. Er det en avtale som er veldig ustabil? Det vil jo ha betydning for hvordan en slik eventuell styrke skal se ut.

– For det andre er det Ukraina som må få komme med sine behov, hvor de trenger støtte, og hvordan den støtten skal se ut for at man kan sikre at avtalen overholdes.

Samtidig er det ikke kommet signaler fra USA om at de vil gjenoppta sin støtte til Ukraina, som ble pauset 3. mars.

– Europa kan ikke på noen måte erstatte USA. Så vi får bare håpe den beslutningen om ikke å støtte Ukraina blir gjort om på, sier Kristoffersen.

Men USA skal ha gjenopptatt deling av etterretningsinformasjon med Ukraina.

– Det er først og fremst på grunn av alle samtalene jeg har hatt med mine amerikanske kolleger. Jeg opplever at på militær side har vi gjort det USA forventer av oss. Og det har vært tydelig fra Nato-møtet at sikkerhetsgarantien fra USA ligger fast, sier Kristoffersen.

Der vil ukrainerne legge fram et forslag til en våpenhvile i lufta og til havs, opplyser en ukrainsk tjenesteperson til AFP.

– Disse to tingene er lette å implementere og monitorere, sier tjenestepersonen.

– Møtet handler om hvordan vi skal støtte Ukraina i den kampen de står i, og hvordan vi eventuelt skal støtte Ukraina hvis det blir slutt på kamphandlingene, sier Kristoffersen til NTB.

Målet med tirsdagens møte er å oppnå en felles situasjonsforståelse og bli enige om hvilke grep som skal tas ved ulike scenarioer.

Det Kristoffersen har med seg til møtet, er Norges ferske vedtak om å øke støtten til Ukraina i år med 50 milliarder kroner, til 85 milliarder.

Frankrike kunngjorde i helgen at de forbereder en ny våpenpakke til Ukraina verdt nærmere 200 millioner euro, rundt 2,3 milliarder kroner.

De europeiske forsvarssjefene møtes samtidig med at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møter amerikanske tjenestepersoner i Saudi-Arabia tirsdag.

(©NTB)