350 millioner på plass – skal løse kunstgresskrisen i norsk fotball

Sport: Sammen med Handelens Miljøfond har Norges Fotballforbund (NFF) opprettet Fotballens Miljøfond. Det ble markert på Oppsal Arena i Oslo mandag.

Til stede var fotballpresident Lise Klaveness, NFFs generalsekretær Karl-Petter Løken og Cecilie Lind fra Handelens Miljøfond.

Nyheten som ble presentert, var millionsummen som skal bidra til å hjelpe fotballen gjennom det fotballpresident Klaveness tidligere har kalt egen idretts største krise.

Mesteparten av midlene i det nyopprettede miljøfondet kommer fra Handelens Miljøfond, som har satt av totalt 340 millioner kroner over de neste fire årene for å kutte det enorme utslippet av mikroplast norske kunstgressbaner står for.

Daglig leder Cecilie Lind mener det nyopprettede fotballfondet blir helt avgjørende for å håndtere kunstgresskrisen.

– For oss handler det om å finne løsningene som gir størst miljøeffekt. Fotballens Miljøfond er nok et eksempel på hvordan plastposepengene kan utgjøre en forskjell over hele landet. Derfor er vi, sammen med medlemmene våre, glade for å bli med på laget i dette viktige samarbeidet, sier hun.

– Det er midlene til Handelens Miljøfond som gir de økonomiske musklene til å gjennomføre denne omstillingen, vedgikk fotballpresidenten i oktober.

– Å finne en løsning på kunstgresskrisen er norsk fotballs aller viktigste sak. Det påvirker aktiviteten og folkehelsen til absolutt alle våre 400.000 medlemmer. Dette er et svært viktig samarbeid for å løse denne utfordringen for våre klubber, sa Karl-Petter Løken, generalsekretær i Norges Fotballforbund, mandag.

Fotballfondet skal blant annet gi økonomisk støtte til baneeiere som velger å bytte til plastfritt ifyll i tiden som kommer. Fondet skal også være sikkerhet for dem som går foran og tar i bruk nye ifyll, slik at de ikke står alene med regningen dersom forsøket ikke fungerer.

I tillegg skal fondet bidra med innovasjonsmidler for å teste og utvikle fremtidens kunstgressløsninger.

Handelens Miljøfond ble stiftet i 2017 som et alternativ til en statlig avgift for plastbæreposer. Fondet får penger fra plastposesalg og støtter tiltak som reduserer plastforsøpling, øker plastgjenvinning og bidrar til mer bærekraftige løsninger.

For en drøy måned siden la regjeringen fram sin handlingsplan med elleve tiltak for å løse problemet. Blant tiltakene konkrete tilskuddsøkninger gjennom spillemiddelordningen til baner uten gummigranulat.

En stor utfordring med kunstgresskrisen er at man fortsatt ikke vet hva som på lang sikt skal erstatte de små, svarte gummikulene fra oppkuttede bildekk. Derfor gjelder dagens handlingsplan i første omgang for de kommende årene.

Totalt er det anslått av Samfunnsøkonomisk Analyse at regningen for å løse kunstgresskrisen vil ende på sju milliarder kroner de neste tolv årene.

Gummigranulat er Norges nest største kilde til utslipp av mikroplast. Det fører til at hele 1200 tonn plast havner i naturen hvert år.

I oktober ble det kjent at det er satt av 100 millioner for 2025. NFF og Klima- og miljødepartementet bidrar i tillegg med 5 millioner hver.

EUs forbud mot mikroplast, som betyr slutten på bruken av gummigranulat, trer i kraft i oktober 2031.

(©NTB)