3–2 om kvoteflyktninger i statsbudsjettet

Politikk: Dermed ser det ut til at det kan bli en spesiell kamp mellom budsjettkameratene i Stortinget om hvor mange flyktninger Norge skal ta imot ut over dem som er ventet å komme fra Ukraina.

Onsdag bekreftet SVs stortingsrepresentant Anne Lise Fredlund at partiet ville følge anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om at Norge bør si ja til å ta imot 5000 overføringsflyktninger i 2026.

Rødt og MDG er av samme oppfatning som SV. Ifølge Rødts alternative statsbudsjett som ble lagt fram onsdag, vil partiet sette av 938 millioner kroner for å finansiere mottaket av kvoteflyktningene.

Innstillingen fra de tre partiene står i sterk kontrast til regjeringens forslag. Da finansminister Jens Stoltenberg la fram Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett i midten av oktober var det satt av midler til å ta imot 100 av FNs kvoteflyktninger. Dette er Senterpartiet helt enig i.

Dermed ser det ut til å bli tre mot to når forhandlingene om neste års budsjett starter i Stortinget fredag.

I fjor, da Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering sammen, gikk daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) inn for at Norge bare skulle ta inn 200 kvoteflyktninger, noe som også den gang vakte reaksjoner.

Etter forhandlinger med blant annet SV ble imidlertid dette tallet oppjustert til 500. Dette var en solid reduksjon fra 2024, da Norge tok imot vel 1400 kvoteflyktninger.

Senterpartiet vil også være mer restriktiv med hvem av flyktningene fra Ukraina som skal gis kollektiv beskyttelse og skriver i sitt budsjettdokument at de mener ukrainske menn mellom 18 og 45 bør søke om asyl på lik linje med andre flyktninger som søker beskyttelse i Norge.

– Kvoteflyktningeordningen handler om mennesker som allerede er ekstremt sårbare; overlevende etter overgrep og tortur, barn som trenger medisinsk hjelp eller menneskerettighetsforkjempere. Det er disse menneskene som blir stående igjen uten beskyttelse, nettopp de som trenger det mest, sier Bu til NTB.

At Ap og Sp vil kutte i antall kvoteflyktninger, samtidig som det også foreligger forslag om å kutte støtten til FN med 700 millioner kroner, sender Norge er uheldig signal til andre land, mener BU.

Fram til oktober har Norge tatt imot til sammen 100.613 ukrainere på flukt fra krigen, deriblant 3700 som har søkt direkte asyl i Norge, viser et brev justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen skrev til Stortinget i begynnelsen av november.

For neste år regner regjeringen med å ta imot 13.000 flyktninger, i all hovedsak uten å ta imot kvoteflyktninger via FN. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sa Presset på norske kommuner som allerede strever med økonomien, blir for stort.

– Rødt mener at Norge må ta et større ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Derfor vil Rødt ta imot flere kvoteflyktninger, skriver partiet i budsjettdokumentet som ble offentliggjort onsdag.

– Solidaritet med flyktninger er viktig og riktig. Samtidig må vi sørge for at innvandringen til Norge er bærekraftig, slik at vi får integrert de som kommer og ivaretatt velferdssamfunnet vårt. Senterpartiet mener at vi bør ligge på et nivå likere våre nordiske naboland, sier justispolitisk talsperson Bent Joacim Bentzen i Senterpartiet til NTB.

FN-sambandet i Norge er sterkt kritisk til det lave antallet i en tid med svært mange mennesker på flukt i verden. Generalsekretær Catharina Bu sier tallet på 100 kvoteflyktninger er et bunnivå og sammenligner med hva Norge tidligere har tatt imot.

Argumentene fra regjeringen for ta imot færre overføringsflyktninger har vært det store antallet flyktninger fra Ukraina som har søkt kollektiv beskyttelse eller asyl i Norge.

(©NTB)