25. juni-studien: Mange overlevende har unngått skeive møteplasser etter angrepet

Krig og konflikter: Det er blant de viktige konklusjonene som kommer fram i forskningsrapporten fra 25. juni-studien, som justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) mottok onsdag. I studien er 229 av dem som ifølge politiets liste var til stede under terrorangrepet, spurt.

To tredeler av de spurte som noen gang har deltatt på skeive arrangementer eller møteplasser, sier de er bekymret for å bli utsatt for trakassering, hatefulle ytringer eller annen hatkriminalitet om de deltar der igjen.

25. juni 2022 drepte Zaniar Matapour to personer og såret en rekke andre, i et terrorangrep rettet mot Pride-feiringen i Oslo. Han plukket opp to skytevåpen fra en bag og fyrte løs mot menneskemengden i og rundt Per på Hjørnet og London pub – sistnevnte et av Oslos mest populære LHBT+-utesteder.

– Denne studien, og fortellingene til de som ble rammet etter terrorangrepet, gjør oss forhåpentligvis bedre rustet til å utvikle gode tiltak framover, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Rapporten er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Støttegruppa 25. juni. Leder for sistnevnte, Espen Evjenth, er opprørt over tallene.

– Det er forferdelig trist. Det betyr at vi fortsatt må stå på for skeives rettigheter og skeiv synlighet. Når man har opplevd å bli forsøkt drept for hvem man er, er det ekstra vondt å oppleve at det samme hatet får større plass i samfunnet, sier han.

Det var flere hundre mennesker til stede under terroren, og de 229 spurte utgjør drøyt 40 prosent av dem som ifølge politiet var der. 62 prosent av de 229 er LHBT+-personer, 66 prosent er menn, og 62 prosent er mellom 31 og 50 år. Et klart flertall av dem var utsatt for livsfare under angrepet.

Cirka 80 prosent har tilgang til god sosial støtte i dag, som er viktig for oppfølgingen. Støttegruppa 25. juni pekes på som viktig i arbeidet med de rammede.

– I Norge skal det være trygt å være den en vil, elske den en vil, og vise det med stolthet. I dag er det dessverre ikke slik for alle, noe denne rapportens bakgrunn understreker, sier Aas-Hansen.

– Jeg ser derfor fram til å sette meg inn i resultatene fra denne viktige studien, som jeg håper har fanget opp de som ble sterkest rammet. Jeg håper samtidig de med behov for støtte og helsehjelp, har fått tilgang til det, legger hun til.

59 prosent meldte om vedvarende eller tilbakevendende fysiske plager, nesten halvparten oppgir betydelige søvnproblemer. Godt over en av fem melder om alkoholproblemer, og mange misbruker også medikamenter og andre rusmidler.

Umiddelbart etter angrepet var situasjonen annerledes.

– Terrorangrepet 25. juni ble ikke erklært som en nasjonal krise, noe som medførte at nasjonal beredskap og katastroferespons ikke ble mobilisert. Denne beslutningen kan ha hindret tilstrekkelig mobilisering for en effektiv krisehåndtering, heter det i rapporten.

– Tallene er nedslående, sier Evjenth.

Han mener det er en knusende dom over hjelpeapparatets evne til å ivareta ofre etter terror.

– Støttegruppa mener at det må innføres nasjonal styring av oppfølgingsarbeidet etter terror. Dagens situasjon med fragmentert ansvar fører til at terrorofre ikke fanges opp, eller ender opp som kasteballer, sier Evjenth.

Rapportens oppsummering avsluttes med tre anbefalinger:

* Sikre rammede hjelp ved udekkede hjelpebehov nå

* Styrke skeives og andre minoriteters vern mot hat

* Sikre psykososial oppfølging integrert i samordnet beredskap og respons

Hele 40 prosent av de spurte LHBT+-personene sier de har unngått slike møteplasser eller arrangementer, en av tre LHBT+-deltakere oppgir at de selv har blitt utsatt for direkte hat på grunn av sin identitet etter angrepet.

Helsemessig er det grove inntrykket at mange av de spurte klarer seg bra nå, tre år etter angrepet. Nesten halvparten alle de spurte har imidlertid fortsatt behov for hjelp, og rundt 25 prosent har behov som ikke blir dekket.

Hele 45 prosent av alle de spurte i studien har alle eller noen av plagene assosiert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD), 34 prosent meldte om høye symptomer på angst eller depresjon.

Overordnet var de fleste rammede fornøyde med rettsvesenets og politiets håndtering. Det var imidlertid bare en av tre som var fornøyde med helsevesenet, og kun en femdel med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som senere fikk sterk kritikk for sine handlinger i forkant.