Sport: Etter 33 spilte kamper ligger Hornelands menn fortsatt under nedrykksstreken, men de ser ut til å knappe noe inn på lagene foran.

Nedrykkskonkurrenten Le Havres kamp mot Marseille ble midlertidig stoppet. Det skjedde fordi Le Havre-supportere angrep Marseille-supportere som feiret Amine Gouiris 1-0-mål i annen omgang. Etter en halvtimes stans kunne kampen fortsatte. Issa Soumaré utlignet for Le Havre, før Mason Greenwood sørget for Marseilles scoring nummer to. Kampen endte til slutt med 3-1-seier til Marseille etter Gouiris sikret Marseille det tredje målet.

Le Havre ligger på kvalifiseringsplassen og er ett poeng foran Saint-Étienne.

Horneland hadde tent sine elever, og gjestene fikk en drømmestart på kampen. Florian Tardieu fikk ballen i returrommet og plasserte inn 1-0 med et nydelig langskudd like før tre minutter var spilt.

I en relativt jevnspilt første omgang skulle Saint-Étienne få en ny scoring like før pause. Denne gang var det vingen Irvin Cardona som noterte nettkjenning for bortelaget.

I annen omgang klarte de grønnkledde å forsvare ledelsen, og dermed ligger det an til mer dramatikk i siste serierunde, som spilles neste helg. da har Saint-Étienne hjemmekamp mot Toulouse, mens Le Havre spiller borte mot Strasbourg.

Nantes, som møter tabelljumbo Montpellier hjemme i siste runde, ligger bare tre poeng foran Saint-Étienne, men på grunn av målforskjell er det urealistisk at de blir tatt igjen av den norske trenerens lag.

Horneland ga seg i Brann etter forrige sesong og overtok Saint-Étienne etter 15 spilte serierunder. Da lå laget tredje sist på tabellen.

(©NTB)

Slagsmål: Nødetatene ble varslet om hendelsen klokken 16.53, og både politi og ambulanse rykket raskt ut til stedet.

Da patruljene ankom, var det ingen som slåss, men politiet arbeider med å komme i kontakt med de involverte.

Det er foreløpig uklart hva som utløste konflikten eller om noen er skadet. Politiet undersøker nå hendelsesforløpet.

– Fornærmede blir kjørt til akuttmottaket. Skadeomfang er ukjent. Formentlig gjerningsperson er ikke lenger på stedet. Politiet foretar vitneavhør på stedet for å få klarhet i hendelsesforløp, opplyser operasjonsleder Nina Bru Nevøy ved Sør-Vest politidistrikt.

Politiet oppretter sak på vold.

Lyngbrann: Politiet mottok meldingen klokken 15.59. Kort tid etter var både politi og brannvesen på stedet.

Ifølge brannvesenet røyker det kraftig fra området, og brannfronten skal være om lag 50 meter bred.

Det er foreløpig ikke meldt om skader på bygninger eller personer.

Brannvesenet arbeider med å få kontroll på flammene. Hendelsen etterforskes videre av politiet.

Klokken 16:42 var det kontroll på brannen.

– Et område på rundt 50 X 100 meter terreng er utbrent. Politiet foretar politiarbeid i form av avhør på stedet, sier operasjonsleder Nina Bru Nevøy ved Sør-Vest politidistrikt.

Nasjonaldag: Meteorolog Isak Slettebø i StormGeo sier han aldri har sett en så stabil høytrykksprognose før 17. mai i Sør-Norge.

– Det blir nær skyfritt og temperaturer opp mot 23 grader, spesielt på Vestlandet, sier han.

Men nord for Ålesund og Dovre venter et helt annet værbilde: kald nordavind, gråvær og i verste fall sludd- og snøbyger i Troms og Finnmark.

– Vi snakker om bare noen få plussgrader, sier Slettebø.

Mens Sør-Norge kan nyte sommervær hele nasjonaldagsuken, ventes mer ustabilt vær mot slutten av mai. Det gir kanskje håp om at våren endelig når Nord-Norge.

– Kort oppsummert? Full sommer i sør og kalddusj i nord, sier Slettebø.

Religion og livssyn: Pave Leo la lørdag fram sin visjon for sitt pavedømme og trakk der fram kunstig intelligens som en av de viktigste utfordringene menneskeheten står overfor. KI skaper utfordringer og gjør det påtrengende å forsvare menneskeverdet, rettferdighet og arbeidslivet, sa han.

I sitt første møte med kardinalene som valgte ham, gjorde paven det også klart at han vil følge opp reformene som pave Frans satte i verk for å gjøre Den katolske kirke mer inkluderende og opptatt av dem som er utstøtt eller sitter nederst ved bordet.

Paven siterte forgjengeren flere ganger og fortalte kardinalene at han helt og fullt vil følge opp reformene som ble vedtatt under det andre vatikankonsil, møtene på 1960-tallet som moderniserte kirken.

(©NTB)

Økonomi og næringsliv: Kårstø prosessanlegg i Tysvær behandler daglig opptil 95 mill. Sm³ rikgass og skiller ut kondensat før eksport til Europa.

Dersom Tyskland øker sine gasskraftverk, kan det kreve høyere leveranser fra norsk sokkel, noe som vil belaste kompressorer, rørledninger og terminalkapasitet.

Samtidig peker Tysklands energireform på karbonfangst (CCS) ved nye gasskraftverk.

For Kårstø kan dette bety nye krav om CO₂-håndtering og investeringer i infrastruktur for utslippsfangst og –transport.

Mindre belasting av strømkablene fra Norge

Hvis Tyskland dekker en større andel av kraftbehovet sitt med egne gasskraftverk, vil landet importere mindre strøm fra Norge.

Kabelen NordLink har en kapasitet på 1 400 MW, men dersom tysk kraftproduksjon øker, vil utnyttelsen av denne kapasiteten kunne gå ned.

– Vi trenger fleksible gasskraftverk som kan levere strøm når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Og vi trenger dem raskt, sier landets ferske økonomiminister Katherina Reiche.

Ifølge Reiche vil den nye regjeringen snarest utlyse anbud for bygging av gasskraftverk som til sammen kan produsere minst 20 gigawatt.

Reiche, som tilhører forbundskansler Friedrich Merz’ konservative kristendemokratiske parti (CDU), viser til det omfattende strømbruddet som nylig rammet Spania og Portugal.

– Det viste hvor viktig det er med gasskraftverk, mener hun.

Reiche understreker også viktigheten av å inngå «langsiktige gassforsyningsavtaler», men uten å si hvor gassen skal komme fra. Norge har lenge vært storleverandør av naturgass til Tyskland.

Både CDU og søsterpartiet CSU har tatt til orde for å satse på atomkraft igjen, men Reiche ser ingen mulighet for å gjøre dette.

– Utfasingen er fullført, sier hun.

(©NTB)

Økonomi og næringsliv: Under havoverflaten på vestlandskysten ligger det rammer svære som fotballbaner. På tvers av rammene går det tau, og på disse har det vokst tare siden september i fjor. Nå blir den verdifulle biomassen dratt opp på høstebåten av Harald Sveier, daglig leder i Ocean Forest. Selskapet er en av de største tareprodusentene i Europa.

– Den havbruksmeldingen som har kommet nå, hvor mange ord står det om tare der? De ordene kan du telle på én hånd, sier han til Nynorsk pressekontor.

– Dette er definitivt en del av framtiden. Norge som havnasjon bør i mye større grad stimulere til at også den virksomheten kommer på plass, sier Sveier.

Ocean Forest, som er sameid av sjømatkonsernet Lerøy og miljøstiftelsen Bellona, jobber med å utvikle teknologi for å produsere lavtrofiske arter.

Prosjektleder for bioøkonomi Alexander Ugland i Bellona forteller at biomassen fra havet kan erstatte mange ting som er belastende for miljøet.

– Dyrefôr, plast, energi og drivstoff, alt vi produserer av fossilt i dag, kan vi produsere av biomasse.

Når regjeringen nå kommer med en havbruksmelding som skal legge rammeverket for framtidens havbruk, er Sveier og Ugland skuffet over at det ikke er større oppmerksomhet om denne næringen.

Forskningsinstituttet Sintef anslo i 2012 at Norge innen 2050 har potensial til å produsere 20 millioner tonn tang og tare, til en verdi av 40 millioner kroner.

Likevel produserte vi i 2024 ikke mer enn 3000 tonn lavtrofiske arter. Norwegian Seaweed Association (NSA) har som mål at Norge skal tidoble produksjonen til 300.000 tonn tare innen 2030.

Det er et stykke unna innrømmer rådgiver Marit Gjerstad i NSA.

– Havbruksmeldingen er sinnssykt skuffende. Det blir en lengre vei når vi ikke har støtte fra staten.

Hun forteller at en viktig del av jobben for næringen er å overtale kommuner til å sette av areal til dyrking i kystsonene.

– Der kunne havbruksmeldingen vært god for oss, der man ga et tydelig signal til lokale myndigheter og forvaltning om at dette er noe vi vil snakke om. Men da må vi gjøre det arbeidet selv, sier hun.

– Slik havbruksmeldingen ser ut nå, er den ikke bra. Vi må legge av areal så taren ikke konkurrerer med laksen, for da vil laksen alltid vinne. Da vil vi ikke få den veksten i det hele tatt, sier han.

Havbruksmeldingen, som ble lagt fram i april, er nå på høring fram til tirsdag 13. mai. I juni skal den behandles i Stortinget.

– Med meldingen ønsker regjeringen å legge til rette for høyest mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at regelverket er teknologinøytralt, og at det gir aktørene mulighet til å drifte slik de selv finner det mest hensiktsmessig – både når det gjelder arter og produksjonsmetoder, så lenge de drifter innenfor akseptable påvirkninger, skriver han i en epost til Nynorsk pressekontor.

– For å utvikle oppdrett på alle arter har vi et omfattende virkemiddelapparat, og regjeringen legger vekt på å ha et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av nye arter.

Tare, blåskjell og tunikater er eksempler på såkalte lavtrofiske arter, som betyr at de er lavt i næringskjeden. De trenger verken fôr, landareal eller ferskvann for å vokse.

På verdensbasis er om lag to tredeler av alt havbruk lavtrofisk, mens i Norge er under 1 prosent av havbruket av denne typen. Her er det oppdrettslaksen som dominerer.

Mens de i Kina kan reise ut med lettbåt, hente taren, og legge den til tørk i sola, er det større produksjons- og driftskostnader i Norge. Ifølge Ugland sliter mindre selskap med å etablere seg. Han tror flere investorer vil bli interesserte hvis de ser at Norge legger mer til rette for lavtrofisk havbruk.

Statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet sier at regjeringen ikke har et tallfestet mål for hvor mye tare som skal produseres.

(©NTB)

Kriminalitet og rettsvesen: Pågripelsene skjedde torsdag, som en del av en planlagt aksjon mot grov narkotikakriminalitet, skriver Bergens Tidende.

En av de siktede, en mann i 30-årene fra Bergen, fremstilles for fengsling lørdag. Hans forsvarer Maria Hessen Jacobsen bekrefter at klienten erkjenner straffskyld for grov narkotikaforbrytelse.

De fire siktede mennene er i 20- og 30-årene og ble pågrepet i ulike politidistrikter: to i Vest, én i Sørvest og én i Sørøst. Tre av mennene ble allerede fengslet fredag.

Politiadvokat Anja Mathiesen, som er påtaleansvarlig for saken, ber om fire ukers fengsling med brev- og besøksforbud for mannen som fremstilles lørdag, inkludert to ukers isolasjon.

Politiet har etterforsket saken en stund, men har ikke gitt ytterligere detaljer om omfanget av narkotikaforbrytelsene.

(©NTB)

Politikk: Arbeiderpartiet gjør et solid hopp, men borgerlig side holder stand, viser undersøkelsen som Norfakta har gjennomført for de to avisene Klassekampen og Nationen.

Ap får en oppslutning på 28,4 prosent, en økning på hele 4,4 prosentpoeng fra forrige måling, mens Høyre beholder posisjonen som største borgerlige parti med 20,7 prosent (-0,9) ettersom Fremskrittspartiet faller til 17,5 prosent (-1,7).

Dette står i kontrast til flere andre målinger denne uken hvor Frp har vært størst på borgerlig side.

På venstresiden gjør Rødt det godt med 6 prosents oppslutning, fram med 2 prosentpoeng fra forrige måling. I denne målingen tar partiet ni mandater, så med MDGs ene mandat, er rødgrønn side ett mandat fra flertall på Stortinget, skriver Nationen.

SV får 7 prosent (+0,3), mens Senterpartiet buklander på 6,1 prosent (-2,3) etter en god måling i april.

MDG, som har landsmøte denne helgen, får 2,5 prosent (-0,5) og ligger fortsatt godt under sperregrensen. KrF går fram med 0,7 prosentpoeng til 4,2 prosent og dermed over sperregrensen sammen med Venstre som også får 4,2 prosents oppslutning (-1,1). Men samtidig er endringene godt innenfor feilmarginen.

Sekkeposten Andre får til sammen 3,4 prosent og inkluderer blant annet Industri- og Næringspartiet, Sentrum og Pasientfokus.

Målingen er utført 6. og 7. mai, og et representativt utvalg på 1005 personer har svart på hvilket parti de ville ha stemt på dersom det var stortingsvalg i dag. Feilmarginene er mellom 1,0 og 2,8 prosentpoeng, med størst margin for de største partiene.

(©NTB)

Utdanning: Ifølge tallene betalte barnehager med utenlandseide bygg i gjennomsnitt 25.000 kroner per barn i husleie i 2023, sammenlignet med 13.000 kroner for norskeide bygg, ifølge en omfattende analyse utført av Utdanningsnytt og E24.

Professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole (NHH) beskriver prisforskjellen som «oppsiktsvekkende stor». Han mener barnehagene bør reforhandle unormalt dyre husleieavtaler.

– De som eier byggene har ofte dårligere alternativer, sier professoren.

Siden 2019 har minst 464 barnehagebygg blitt solgt til utlandet for over 14 milliarder kroner, noe som resulterte i at norske barnehager betalte 970 millioner kroner i husleie til utenlandske eiere i 2023.

Eksperter påpeker at høye husleier kan føre til mindre midler til bemanning, aktiviteter og leker for barna. Sølve Bærug, førsteamanuensis ved NMBU, advarer om at høye salgspriser for byggene kan skape uheldige insentiver, da høyere leie kan rettferdiggjøre en høyere salgspris.

Barnehagekjedene forklarer prisforskjellene med faktorer som byggets alder, tilstand og markedsforhold. Noen barnehagekjeder mener også at salg av bygg frigjør ressurser til å forbedre barnehagenes innhold og kvalitet.

Flere utleiere forsvarer prisene med at de er basert på langsiktige avtaler inngått før utenlandsk overtakelse.

(©NTB)

Orden: Ifølge operasjonsleder Roger Litlatun ble politiet tilkalt klokken 02.20 etter at en mannlig gjest hadde slått flere personer.

Da patruljen ankom stedet, fikk de raskt kontroll på en mann i 50-årene.

– Det viste seg at han hadde slått til to ansatte ved utestedet. Han blir nå anmeldt for forholdet, sier Litlatun.

Ingen meldinger om alvorlige personskader.

Brannmelding: Politiet mottok melding om brannen klokken 01.20, og da nødetatene kom til stedet, var det full overtenning i huset. Brannen fant sted i en kommunal bolig som ifølge politiet skal ha stått tom.

– Boligen var ubebodd, og det var full overtenning da vi og brannvesenet ankom, opplyser operasjonsleder Roger Litlatun i Sør-Vest politidistrikt.

Brannvesenet kunne ikke ta seg inn i huset på grunn av intens varme. Vaktleder ved 110-sentralen, Bjørn Kjetil Frafjord, bekrefter til Haugesunds avis at røykdykkere ikke ble sendt inn, og at huset er totalskadd.

Ingen personer skal ha kommet til skade i brannen. Årsaken til brannen er foreløpig ukjent, og politiet vil etterforske saken videre. Kriminalteknikere vil undersøke branntomten så snart det lar seg gjøre.