Ventetidene i helsevesenet går ned – på likt nivå som i 2019

Medisin og helse: Ventetiden er 17 dager kortere enn i oktober 2023 og 15 dager kortere enn i oktober i fjor, skriver regjeringen i en pressemelding.

– For femte måned på rad kan vi konstatere at ventetidene er lavere eller på om lag samme nivå som før pandemien. Det er bra, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Samtidig er det fortsatt behov for stor oppmerksomhet på ventetidsarbeidet og tiltak som bidrar til å redusere og stabilisere ventetidene på et lavere nivå, fortsetter han.

De siste månedene har det vært mange debatter om køer i helsevesenet, og mange rapporterer at de ikke får den hjelpen de trenger.

Det er et litt høyere nivå enn i 2019, noe regjeringen mener kan forklares med situasjonen i psykisk helsevern, der pasienter er tilbakeført til sykehus på grunn av saken med Spesialistlege AS.

– Så ser vi at ventetiden for ventende er under nivået i oktober 2019. Imidlertid må vi fortsette arbeidet, og jeg skal snart møte partene i ventetidsløftet for å diskutere hvordan vi kan komme videre ned, sier Vestre.

Høyres helsepolitiske talsperson Tone Wilhelmsen Trøen har tidligere sagt at mange pasienter som ber om hjelp, opplever å få nei.

I undersøkelsen svarte 19 prosent at de selv eller noen de er pårørende til, ikke fikk nødvendig helsehjelp. 79 prosent av helsepersonell svarte også i undersøkelsen at et høyt arbeidspress går ut over kvaliteten på helsehjelpen.

– Befolkningen merker konsekvensene av for liten kapasitet og for få fagfolk. Problemene stikker dypere enn lange ventetider og fristbrudd. Folks grunnleggende trygghet står på spill, sa president Anne-Karin Rime i Legeforeningen.

Hun sa også da at 89 prosent av de spurte opplever at psykisk helsehjelp ikke er tilgjengelig for dem som trenger det.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden fra 18. til 26. juni, med 1011 deltakere. Beregnet feilmargin var på 3,1 prosent.

I november viste tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) at ingen sykehus når målet det målet.

– Dette går utover veldig mange mennesker. Vi må huske på at det er nesten 300.000-400.000 mennesker i Norge som har kreft, eller har hatt kreft, sa Høyres nye helsetopp, Erlend Svardal Bøe, til NTB.

Helse- og omsorgsministeren opplyste da til NTB at det er for dårlig når de fire helseforetakene ikke når målet om at 70 prosent av pakkeforløpene skal gjennomføres innen standard forløpstid.

– Vi har allerede tatt saken opp med de regionale helseforetakene og uttrykt en klar forventning om at tidsfristene i pakkeforløpene skal holdes, sa Vestre videre.

Over 41.000 færre venter i oktober i år enn i fjor, men fortsatt venter over 220.000 på påbegynt helsehjelp.

I september ble en undersøkelse av Kantar for Legeforeningen publisert.

Tidligere i november kom det også fram at stadig færre kreftpasienter får gjennomført pakkerforløpet sitt til anbefalt tid. Målet fra 2015 er at 70 prosent av alle med mistanke om kreft skal få utredning og behandling i løpet av en anbefalt tid, som varierer fra krefttype til krefttype.

(©NTB)