Valgsmell for Macron – må søke samarbeid i nasjonalforsamlingen

Politikk: Det går fram av resultatene fra siste og avgjørende runde i valget på ny nasjonalforsamling i Frankrike søndag. Tallene ble kunngjort av innenriksdepartementet natt til mandag.

Macrons allianse Ensemble får 245 av de 577 setene i nasjonalforsamlingen. Alliansen måtte ha hatt 289 seter for å kunne få flertall.

Venstresidens allianse Nupes får 135 av setene, mens Le Pens parti Nasjonal Samling får 89 seter.

Ved forrige valg i 2017 fikk Macrons sentrum-høyre-allianse Ensemble 389 seter, så årets resultat er en betydelig nedgang, selv om alliansen fortsatt er størst.

– Dette er langt fra det vi håpet på, sa Gabriel Attal, minister for offentlig regnskap i Macrons regjering, i en kommentar før det endelige resultatet ble kunngjort.

– Vi har fått det beste resultatet, men det er en førsteplass som åpenbart er skuffende, sier justisminister Eric Dupond-Moretti.

Det kan også bety flere uker framover med politisk fastlåste situasjoner der presidenten nå må forsøke å knytte bånd til andre partier.

– Denne situasjonen utgjør en risiko for landet vårt, i lys av utfordringene vi må konfrontere, sier statsminister Elisabeth Borne.

– Fra mandag skal vi jobbe for å bygge opp et fungerende flertall, sier hun i en uttalelse på fransk fjernsyn.

– Denne gruppen vil bli den desidert største i historien til vår politiske familie, sa Le Pen til jublende støttespillere i Henin-Beaumont, nord i Frankrike.

– En tsunami, sa nestleder i Nasjonal samling, Jordan Bardella, om resultatet.

Samtidig får den nye alliansen av flere venstreorienterte partier med navnet Nupes, med frontfigur Jean-Luc Mélenchon i spissen, nest flest seter med 139. Alliansen hadde 60 seter i det utgående parlamentet.

– Resultatet viser mest av alt en valgsvikt for Macron, sa Mélenchon til sine støttespillere i Paris.

Første runde i parlamentsvalget i Frankrike ble holdt for en uke siden. Her ble Nupes og Ensemble omtrent like store.

Eksperter spådde i forkant av valget at deltakelsen ville ende på under 50 prosent.

I andre runde i parlamentsvalget i 2017 var valgdeltakelsen imidlertid enda lavere, med 42,6 prosent.

I første runde pustet Mélenchon Le Pen i nakken, men han fikk ikke nok stemmer til å gå videre til andre runde. Der var det Le Pen og Macron som kjempet mot hverandre, og Macron gikk seirende ut, med 58,5 prosent av stemmene.

Det skjedde etter en valgkamp preget av misnøye og uro. Blant valgløftene til Macron var å heve den franske pensjonsalderen fra 62 til 65 år, innføre skattekutt og en ny velferdsreform.

Men uten flertall i nasjonalforsamlingen kan arbeidet med ambisiøse reformer vise seg å bli krevende.

– Vi vil jobbe med alle som ønsker å drive Frankrike framover, sier regjeringens talsperson Olivia Gregoire.

Macron vil trolig lene seg på høyresiden, mener den svenske statsviteren Marie Demker.

– Jeg tror alliansen hans etter alt å dømme vil få mer langsiktig støtte fra den moderate høyresiden. Eller i hvert fall deler av den, sier Demker, som er professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, til TT.

Republikanernes partileder Christian Jacob har på sin side gjort det klart at det ikke vil bli snakk om noe enkelt partnerskap. Hans parti har nemlig til hensikt å forbli i opposisjon, har han sagt.

– Det blir å balansere mellom venstre og høyre. Det er stor misnøye med den økonomiske situasjonen på grunn av krigen i Ukraina og inflasjonen i Frankrike. Både partiene på ytre høyre og venstre fløy er opprørte, og Macrons bekymring er hvordan han skal håndtere de presserende sakene, sier Demker.

Det mener også statsviter Bruno Cautres ved Centre for Political Research of Sciences Po.

– Dette er et vendepunkt for hans bilde av å fremstå som uovervinnelig, sier Cautres, med henvisning til at Macron i presidentvalget i april ble den første franske presidenten som har blitt gjenvalgt på mer enn to tiår.

– Dette kommer til å komplisere reformene. Det blir langt vanskeligere å styre, sier Dominique Rousseau, jussprofessor ved Pantheon-Sorbonne-universitetet i Paris.

Finansminister Bruno Le Maire har avvist at Frankrike blir vanskelig å styre, men innrømmer at «det vil være behov for mye oppfinnsomhet» fra det regjerende partiet i det han kaller en ny situasjon.

Macron selv oppfordret i forrige uke velgerne til å gi stemmene til hans koalisjon. Han argumentert med at «ikke noe vil være verre enn å tilføre fransk uro til den globale uroen».

Det dreier seg om helseminister Brigitte Bourguignon, sjøfartsminister Justine Benin og miljøvernminister Amelie de Montchalin.

To andre nære Macron-allierte – nasjonalforsamlingens president Richard Ferrand og tidligere innenriksminister Christophe Castaner – har begge erkjent nederlag i kampen for å beholde sine plasser i parlamentet.

Resultatet kan bety at Macron må vinne støtte fra sine høyreorienterte politiske motstandere, for eksempel Republikanerne, hver gang han trenger gjennomslag for sine saker. Det kan gjøre det vanskelig for presidenten å få gjennomført sine politiske ambisjoner og valgløfter.

Le Pens parti gjør et byks i antallet seter i nasjonalforsamlingen. I valget for fem år siden vant Nasjonal samling kun åtte mandater. Med 89 mandater denne gang har partiet hennes fått sitt beste valgresultat noensinne.

Valgdeltakelsen i valgets andre runde endte på 46,2 prosent, enda lavere enn i den første runden, da deltakelsen var på 47,5 prosent.

Valget til ny nasjonalforsamling er det andre valget i Frankrike på kort tid. I april ble det avholdt presidentvalg i to runder.

Det mest trolige alternativet for Macron er et samarbeid med alliansen til Republikanerne (LR-UDI-DVD), som er på vei til å vinne rundt 76 mandater.

Søndagens valgresultat betyr at Macrons andre periode som president trolig blir mer vaklende enn den første.

Macron hadde håpet å få gjennomført et ambisiøst program i sin andre periode som president med skattekutt, velferdsreform og høyere pensjonsalder. Nå står dette på spill.

Samtidig er det nå klart at tre av Macrons statsråder må gå etter å ha mistet sine plasser i nasjonalforsamlingen.