Menu
USAs høyesterett legger begrensninger på hvordan landets viktigste lov mot forurensning kan brukes mot CO2-utslipp fra kraftverk. Her fra et kullfyrt kraftverk i Colorado. Foto: Rick Bowmer / AP / NTB

USAs høyesterett begrenser myndighetenes makt til å redusere CO2-utslipp

USAs høyesterett legger begrensninger på hvordan landets viktigste lov mot forurensning kan brukes mot CO2-utslipp fra kraftverk.

Av NTB | 30.06.2022 22:16:13

Politikk: Med seks stemmer mot tre støttet det konservative flertallet kullstaten West Virginia og sa at «Clean Air Act» ikke gir miljømyndighetene EPA utstrakt myndighet til å regulere utslippene fra kraftverk som bidrar til global oppvarming.

Det hvite hus reagerer skarpt og kaller kjennelsen knusende og bakstreversk.

– Kjennelsen kan ødelegge vår evne til å holde lufta ren og bekjempe klimaendringer, men president Biden vil ikke gi opp å bruke de maktmidlene han har i loven til å beskytte folkehelsen og takle klimakrisen, sa en talsmann og la til at deres jurister nå skal gå grundig inn på kjennelsen.

Også FN reagerer, og talsmann for generalsekretær António Guterres, Stephane Dujarric, sier kjennelsen er et hardt slag mot kampen mot klimaendringer.

– Beslutninger som den i USA eller andre land med store utslipp gjør det vanskeligere å nå målene som er satt i Parisavtalen, særlig siden vi må trappe opp overgangen fra kull til fornybar energi, sier han.

Bidens mål er å redusere USAs utslipp med 50 prosent innen 2030 og oppnå en utslippsfri kraftsektor innen 2035. I dag står kraftverkene for rundt 30 prosent av USAs CO2-utslipp.

Fra før er Bidens store «Build Back Better»-plan, som inkluderte mange klimatiltak, lagt død med hjelp fra demokraten Joe Manchin fra kullstaten West Virginia.

Høyesterett hadde saken til behandling samtidig som et FN-panel opplyste at effektene av klimaendringene er i ferd med å bli mye verre, og at resultatet for kloden blir mer sykdom, sult, fattigdom og uro i årene som kommer.

Denne planen ble aldri iverksatt siden høyesterett blokkerte den som følge av rettskjennelser i West Virginia og andre kullstater.

Da Donald Trump kom til makten, avskaffet den Trump-utnevnte sjefen for EPA hele planen, og utarbeidet i stedet en ny plan som fratok EPA mye av sin makt.

New York og 21 andre mest demokratiske delstater, samt Washington DC og noen av USAs største byer gikk til sak, men en føderal ankedomstol både opphevet den nye planen og avviste søksmålet, og dermed sto ingenting igjen.

Det var 19 stort sett republikanskstyrte delstater, blant dem West Virginia og Kentucky, og flere kullkraftverk som sto bak saken om å begrense EPAs myndighet til å regulere utslipp.

Biden-administrasjonen hadde støtte fra New York og et titall andre delstater, samt store selskaper som Apple, Amazon, Google, Microsoft og Tesla som ønsker en rask overgang til fornybar energi.

Kraftverkoperatører med 40 millioner kunder ba domstolen opprettholde kraftverkenes fleksibilitet til å redusere utslipp samtidig som de tilbyr sine tjenester til kundene.

– I dag har domstolen tatt fra EPA myndigheten Kongressen ga dem til å iverksette tiltak mot den mest presserende miljøutfordringen i vår tid, skrev dommer Elena Kagan.

– Innsatsen er høy. Hva enn denne domstolen måtte vite om andre ting, har den ikke peiling på hvordan klimaendringer skal takles, skrev hun videre og viste til at denne kunnskapen befinner seg nettopp i etater som EPA.

Selv om kjennelsen gjelder EPA og miljøtiltak, frykter demokrater at dette er første skritt i en konservativ offensiv i høyesterett for å fjerne en rekke andre statlige reguleringer også på andre områder.

Kjennelsen vil trolig gjøre det vanskeligere for president Joe Biden å bekjempe klimaendringene. Etter planen legger han innen årets slutt fram et forslag for å regulere utslippene fra kraftsektoren.

Striden om utslipp fra kraftverkene har en lang og komplisert historie, som startet med tidligere president Barack Obamas «Clean Power Plan» for å få delstatene til å redusere utslippene ved å skifte elektrisitetsproduksjonen bort fra kullfyrte kraftverk.

Det hører med til historien at i løpet av årene som er gått, er kuttene som Obama-planen la opp til, allerede gjennomført og vel så det, lenge før 2030, fordi hundrevis av kullfyrte kraftverk er stengt av markedsmessige grunner. Det koster mye mer å utvinne kull enn å utvinne renere energi.

Det liberale mindretallet i domstolen kritiserer flertallet for å frata EPA myndighet som Kongressen har gitt.

(©NTB)

Flere nyheter: