Menu
Den ukrainske flyktningen Ljudmyla Tsjudyjovytsj rer opp en seng ved hotellet der hun jobber. Foto: AP / Petr David Josek / NTB

Ukrainere sliter fortsatt med å få jobb et halvt år etter at de flyktet fra krigen

Trass i EUs strømlinjeformede prosess for å gi ukrainere mulighet til å bo og jobbe i unionens 27 medlemsland, sliter mange stadig med å finne seg arbeid.

Av NTB | 08.08.2022 06:10:45

Arbeidsliv: Ljudmyla Tsjudyjovytsj hadde en karriere som advokat i Ukraina, og store drømmer for framtiden. Det var før den russiske invasjonen av landet, som tvang den 41 år gamle kvinnen til å sette datterens sikkerhet først. De to flyktet fra både hjem og arbeid i Stryj vest i Ukraina i mai.

Siden da har Tsjudyjovytsj funnet en ny jobb i Tsjekkia. Men istedenfor å praktisere som advokat, må hun jobbe som renholder ved et hotell i hovedstaden Praha. Hun er likevel ved godt mot.

– Det er bare et nytt stadium av karrieren min, sier hun.

– Det er bare sånn det er.

Selv om EU innførte regler allerede tidlig under krigen for å hjelpe ukrainske flyktninger med å finne husly og jobb i unionens 27 medlemsland, har mange først nå begynt å finne jobber. Og mange sliter ennå med å finne arbeid mens de venter på å beslutte om de skal søke asyl eller dra hjem igjen.

Rund 6,5 millioner ukrainere har ankommet EU siden februar, ifølge grensebyrået Frontex. I første rekke strømmet de over til nabolandene, før mange tok seg videre til rikere land vest i blokka. Rundt halvparten har siden dratt tilbake til Ukraina.

En nylig rapport fra OECD anslo at de ukrainske flyktningenes påvirkning på den europeiske arbeidsstyrken ville være om lag dobbelt så stor som påvirkningen fra flyktningbølgen mellom 2014 og 2017, som hovedsakelig kom fra Syria.

Ifølge rapporten er det Tsjekkia, landet med lavest arbeidsledighet i Europa, som blir anslått å ta inn flest ukrainere i arbeidsstyrken innen utgangen av året med en oppgang på 2,2 prosent. Deretter følger Polen og Estland. Totalt er det anslått at 1,2 millioner arbeidere ville bli tatt inn i den europeiske arbeidsstyrken totalt sett, hovedsakelig i serviceyrker.

Likevel ventes det ikke at dette vil drive lønningene ned eller øke arbeidsledigheten i europeiske land. Mange sliter med mangel på arbeidere, dels grunnet en aldrende befolkning.

– Hvis man regner med behovet for arbeidere i vertslandene, virker det usannsynlig at dette vil ha negativ påvirkning på lønningene for de som bor i disse landene fra før, heter det i rapporten.

Likevel er det mange utfordringer som venter ukrainske flyktninger som ser etter arbeid. I tillegg til språkbarrierer, sliter utdannede arbeidstakere fra Ukraina ofte med å fremskaffe godkjent dokumentasjon på sine ferdigheter slik at de kan skaffe seg bedre betalte jobber. Det kan være at vitnemålet deres ikke anerkjennes i vertslandet, slik at de må ta språk- og opplæringskurs før de får gjenoppstartet karrieren i et nytt land.

Da menn mellom 18 og 60 ikke har lov å forlate Ukraina, er mange av flyktningene kvinner med barn, noe som medfører ytterligere en utfordring med tanke på å få jobb. Mange kvinner vurderer fortsatt alternativene sine, og enkelte ventes ifølge tjenestemenn rundt om i Europa å dra hjem før skolestart i september. Det til tross for at krigen er langt fra over.

I Portugal har flere av landets største selskaper spesielle rekrutteringsprogrammer for ukrainere, mens landets institutt for arbeid og profesjonell opplæring tilbyr gratiskurs i portugisisk.

Halvparten av rundt 900.000 ukrainske flyktninger i Tyskland har registrert seg hos landets arbeidsetat, men hvor mange av dem som faktisk har fått jobb finnes det ikke tall på. Integreringsgruppen Mediendienst, som kartlegger migrasjon i Tyskland, sier at om lag halvparten av flyktningene har grader fra universiteter. Hvor mange av dem som har fått jobb innen sitt felt, har de imidlertid ikke tall på.

– Jeg er optimist, og jeg er sikker på at jeg vil finne meg en jobb etter at jeg har lært meg språket, sier 41-åringen i en WhatsApp-melding til AP.

– Det kan være at jobben blir på et annet nivå enn i Ukraina, men innen samme felt. Det gir rett og slett ikke mening for meg å jobbe for minstelønn, sier hun.

Borysova får i likhet med andre ukrainske flyktninger utbetalinger fra tyske myndigheter for å hjelpe med å dekke kostnader til mat og husly, men hun sier hun vil komme seg tilbake i jobb så fort hun har lært seg tysk.

Ved Background kafé i Prahas gamleby, jobber 15 ukrainere sammen med tsjekkere i et prosjekt sponset av kaffekjeden Mama Coffee. Flyktningene får også gratis språkkurs og annen opplæring.

Lisa Himitsj (22) fra Kyiv, sier hun liker jobben og føler seg som hjemme. Tsjudyjovytsj sier på sin side at det å jobbe som renholder er bedre enn å leve i frykt for den konstante lyden av flyalarmer.

– Jeg trodde jeg kom til å savne Ukraina og ha hjemlengsel, men det har ikke skjedd i det hele tatt, sier hun.

– Det er fredelig her og jeg føler meg som et menneske, sier hun.

Tsjudyjovytsj er en av millioner av mennesker som har flyktet fra Ukraina siden 24. februar, og hun sier hun føler seg heldig som har jobb i det hele tatt. Ettersom hun ikke er flytende i verken engelsk eller tsjekkisk, sier hun at hun ikke har noe problem med sin nye jobb så lenge hun og datteren er trygge.

Kun en liten andel av de som har blitt i EU hadde blitt en del av EUs arbeidsmarked innen midten av juni, ifølge EU-kommisjonen.

EUs innsats for å hjelpe ukrainerne har fått skryt fra både FNs flyktningbyrå (UNHCR) og andre flyktningorganisasjoner. De har imidlertid også påpekt en viss dobbeltmoral med tanke på hvordan folk som flykter fra krig eller fattigdom i Midtøsten, Afrika eller Asia ofte må vente i årevis før de får oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse.

Polen har tatt imot flest ukrainske flyktninger med i overkant av én million. Kun en tredel av dem har funnet arbeid, ifølge landets arbeidsminister Marlena Malag. Noen av dem har fått jobb som sykepleiere eller lærere i ukrainsk språk ved polske skoler, mens andre jobber som renholdere eller servitører.

Natalia Borysova var sjefredaktør for et program på morgen-TV i den vestukrainske byen Lviv før hun flyktet med sine to døtre på 11 og 13 år i mars og slo seg til ro i den tyske byen Köln. Hun søkte først på lavtlønnede jobber innen renhold, men bestemte seg til slutt for å takke nei og heller rette fokuset mot å lære seg tysk.

I Tsjekkia er Tsjudyjovytsj en av 400.000 ukrainske flyktninger som har registrert seg for spesielle langsiktige visum som gir adgang til arbeidsmarkedet, helsehjelp, utdanning og annen sosial hjelp. Ifølge landets regjering har rundt 80.000 allerede funnet jobb.