Menu
Barrikader i en gate i Odesa fotografert 24. mars. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB

Ukrainas transpersoner fanget i kryssilden

Oleksandra vil forlate Ukraina etter at hjemmet hennes ble bombet, men får ikke lov siden passet sier at hun er en mann. Mange transfolk frykter for framtida.

Av NTB | 01.07.2022 06:16:12

Politikk: Som mange andre transpersoner i Ukraina, frykter Oleksandra at hun vil bli diskriminert hvis hun må inn i hæren og slutte seg til kampen mot den russiske angrepsstyrken.

Men fram til hun oppfyller alle kravene for å endre kjønn juridisk, må hun leve med at det står at hun er mann i passet. Det betyr samtidig at hun ikke får forlate Ukraina. Alle menn i stridsdyktig alder må bli i landet.

– Jeg er redd for å bli diskriminert hvis jeg blir kalt til fronten, sier 39-åringen.

Hun flyktet fra hjemmet sitt i Mykolajiv i mars, etter at byen ble angrepet av den russiske invasjonshæren. Hun kom seg til Odesa, der hun nå bor i en bolig hun har fått tilgang til via en frivillig organisasjon.

De lokale myndighetene i Odesa har tatt henne godt imot, sier hun.

– De spurte meg om jeg hadde falske papirer, men da jeg forklarte situasjonen, var de sympatiske, sier hun.

Andre transpersoner har ikke vært like heldige. Mange har forsøkt å flykte ut av landet, men blitt avvist på grensa. Det er vanskelig å finne informasjon om hvor mange transpersoner som er i Ukraina, og hvor mange som var der før krigen startet.

Samtidig må man argumentere for sin sak overfor myndighetene og legge fram et medisinsk bevis på at man er transperson. Det er det mange leger i Ukraina som ikke vil gi ut.

Aktivister sier at transpersonene ikke burde bli tvunget til å ta hormonterapi for å endre sitt juridiske kjønn, og kaller det en diskriminerende regel.

Oleksandra sier at de administrative hindrene gjør at hun er fanget i Ukraina og fanget i krigen.

– Jeg kan ikke krysse grensene med mine dokumenter. De samsvarer ikke med den jeg er, sier hun.

Oleksandra har vurdert å søke om unntak fra å bli vervet, noe som kunne ha gitt henne retten til å forlate landet. Men det er det vanskelig å få.

Hun forklarer at selv om Ukraina har tatt flere steg i retning av å få et lovverk som beskytter transpersoner og det skeive miljøet, er det fortsatt en lang vei igjen. Ukraina ble i 2020 rangert som nummer 39 av 49 land i Europa når det gjaldt LHBTQ-rettigheter.

Mens Oleksandra føler seg fanget i krigen, opplever transpersonen Jahn det motsatte. Han vil verve seg som mann, men får ikke lov.

– I fødselssertifikatet mitt står det at jeg er kvinne, og kvinner blir ikke akseptert hvis de ikke har militær bakgrunn, sier den 20 år gamle studenten.

Iriskina tror ikke de to tilfellene er enestående. Hun forteller om transpersoner som har skjult sin kjønnsidentitet for å få bli med i hæren. Andre har forlatt Ukraina i skjul, noe man kan bli straffeforfulgt for.

For dem som bor i områdene som er blitt tatt over av Russland, er situasjonen enda verre, sier hun. Russland har fått krass internasjonal kritikk for sin håndtering av transpersoner og det skeive miljøet.

Iriskina sier hun har to transvenner i de okkuperte områdene.

– Jeg har ikke hørt noe fra dem, sier hun.

Det å skifte kjønnet i passet – et juridisk kjønnsskifte – er veldig vanskelig, men ikke umulig i Ukraina. Tidligere måtte man ha gjennomgått kjønnsskifteoperasjon, men nå holder det med hormonbehandling.

Ukrainas forsvar har gjentatte ganger nektet å gi slike unntak til transpersoner, sier Inna Iriskina i LHBTQ-gruppa Insight.

Samtidig har krigen gjort det vanskelig å få tak i hormonbehandlingen mange allerede hadde startet på. Iriskina sier at prisen har steget kraftig. Hun sender slik behandling til transpersoner i hæren.