Ukraina-krigen: – Russerne mener de har tiden på sin side

Politikk: Tirsdag skal den amerikanske utsendingen Steve Witkoff ha samtaler med Russlands president Vladimir Putin i Moskva. Også Jared Kushner, Donald Trumps svigersønn, blir med på møtet.

Et hovedtema antas å bli Trumps Ukraina-plan. Den ble først lekket til mediene, deretter kritisert av europeiske land og så endret etter samtaler med Ukraina.

Det som så langt har skjedd, har vært en koordinering der vestlige land og Ukraina har forsøkt å bli enige, ifølge forsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– Først nå kan vi snakke om noe som ligner på forhandlinger, sier han til NTB.

Men bortsett fra det er det først nå amerikanerne får se hvordan Putin reagerer på fredsplanen.

– Det blir spennende å se hva som skjer i Moskva, sier Friis.

Han ser for seg at Witkoff vil komme tilbake med noen innspill fra Russland og at det så blir en ny runde.

Om Russland egentlig er villige til å forhandle og inngå kompromisser, er han svært skeptisk til. Helt siden Trump og Putin møttes i Alaska i august, er inntrykket hans at russerne bare har «jattet med».

– De mener de har tiden på sin side. Også fortsetter de krigen, og så blir det aldri noe av, sier Nupi-forskeren om fredsframstøtene.

Årsaken er utviklingen på slagmarken i Øst-Ukraina, der Russlands invasjonsstyrker rykker framover. Framrykkingen går sakte, men raskere enn før, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Tiden taler ikke til Ukrainas fordel, gitt at Russland rett og slett er større og har tilgang på mer militærmakt og er villige til å ta enorme tap, sier direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) til NTB.

– Og det er alltid en ulempe i en forhandling, legger han til.

Mandag kveld erklærte Russland at landets styrker har erobret den strategisk viktige byen Pokrovsk. Ukrainske styrker sier til nyhetsbyrået Reuters at de fortsatt har kontroll over den nordlige delen av byen.

– Han er overbevist om at han kan vente inntil Kyiv til slutt aksepterer at de ikke kan vinne og må forhandle på Russlands velkjente premisser, skriver hun på meldingstjenesten X.

Ifølge Friis er det lite sannsynlig at det kommer noe håndfast ut av de pågående rundene med samtaler. Han er spent på om Trump først vil miste tålmodigheten med Russland eller Ukraina.

Så langt har Trump omtrent ikke lagt press på Russland, ifølge Nupi-forskeren. Han mener dét må til for å få Russland til å inngå kompromisser.

– Hvis Trump-administrasjonen klarer å konkludere med at de må legge press på Putin, da kan det skje ting, sier Friis.

Om ikke støtten til Ukraina trappes opp, tror han det ligger an til russisk militær seier på slagmarken.

– Det betyr russisk militær framgang, eller til og med et gjennombrudd. Da kan det gå veldig fort.

Han ser ikke for seg at Russlands styrker tar kontroll over hele Ukraina, men at de erobrer nye landområder.

Iver B. Neumann er bekymret for at Ukraina på sikt må godta en løsning der landet gir fra seg mye suverenitet. I USAs opprinnelige fredsforslag var det punkter om at Ukraina må begrense sine militære styrker, aldri bli med i Nato og ikke ha utenlandske styrker på sitt territorium.

– Da vil Ukraina bli ekstremt sårbart for videre russisk militær aggresjon, sier Neumann.

Friis viser til medieavsløringer om at USAs opprinnelige plan delvis var basert på et russisk forslag. Sånn sett kan det tolkes som et russisk innspill.

Også andre eksperter peker på at russerne føler de har tiden på sin side – eller reelt sett drar nytte av at tiden går.

Tatiana Stanovaya ved tankesmia Carnegie Russia and Eurasia Center tror Putin nå føler seg trygg på at situasjonen på slagmarken er i hans favør.

Ett mulig grep kunne vært å varsle store våpenleveranser til Ukraina, ifølge Friis. Han minner om hvordan Trump presset Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å få på plass en våpenhvile på Gazastripen.

(©NTB)