Menu
En av flere boligblokker som er ødelagt av russiske angrep nær frontlinjen i Kharkiv. Foto: Felipe Dana / AP / NTB

Tre unge i Kharkiv trosser bombene og deler ut mat akkompagnert av dundrende techno

Med en rød Opel Astra stappfull av brød og hermetikk legger tre unge ukrainere i Kharkiv ut på enda en kjøretur for å hjelpe byens krigsrammede innbyggere.

Av NTB | 09.05.2022 06:45:51

Økonomi og næringsliv: Turen går til de delene av byen som stadig vekk blir rammet av russiske raketter. For å overdøve lyden av bombardement og granatnedslag, er bilen også fylt av musikk. Den dundrende technomusikken virker beroligende på de tre mennene i begynnelsen av 20-årene, og hver gang de hører lyden av ukrainske kanoner og russisk artilleri, skrur de volumet opp.

Frontlinjen ligger mindre enn 5 kilometer nord og øst for byen, og selve den russiske grensen ligger heller ikke langt unna, bare 3 mil nord for byen.

Kharkiv har vært rammet av nesten daglige angrep siden Russland gikk til krig mot Ukraina 24. februar. Byen er en del av den østlige Donbas-regionen som russiske styrker og russisk-støttede separatister forsøker å ta full kontroll over.

Tidlig i krigen forsøkte invasjonsstyrkene å innta byen, men offensiven ble slått tilbake etter harde kamper i forstedene nord for byen.

Men det er ikke nok til å ta motet fra de tre frivillige hjelpearbeiderne, Nazar, Aleksej og Oleg.

Utenfor en barnehage som nå fungerer som matlager, fyller de den knallrøde personbilen med plastposer med mat.

– Vårt viktigste mål er å gi mat til barn og eldre, de trenger det mest, sier Nazar Tisjtsjenko (24).

– For øyeblikket har folk dessverre verken penger eller arbeid. Mange av dem kan ikke engang komme seg til et supermarked, sier han.

24-åringen har capsen bak fram, T-skjorte, svarte shorts og røde joggesko og med skjegg, kortbarbert sveis og sin markante framtreden ligner han på den franske fotballstjernen Karim Benzema.

Nazar forteller at han er fotballfan og liker å slåss, men han er ikke spesielt glad i politiet. På leggen har han tatovert to tall – 13 og 12 – som representerer bokstavene i forkortelsen ACAB: «Alle purker er bastarder».

Selv om han er født i Tyrnjauz i Russland, er det Ukraina han brenner for. Det skyldes ikke minst at han er en del av fotballsupportermiljøet og har vokst opp sammen med det han omtaler som «nasjonalistiske karer fylt av kjærlighet for dette landet».

Ved rattet sitter Aleksej (23), en tettbygd ung mann med blå øyne og kun én hårlokk på den barberte skallen. Matutdelingen var hans idé. I to år leverte han brød i Kharkiv før han fikk seg jobb som mekaniker. Da krigen brøt ut, gikk han tilbake til jobben som brødutkjører, men da firmaet stengte, fortsatte han jobben på egen hånd.

– Men jeg kunne ikke gjøre det alene, så jeg ba Nazar om å hjelpe meg, sier han.

Utenfor postkontoret står over 100 mennesker i kø. Med kyllingene på plass i bilen legger de ut på turen med stereoen på full styrke.

– Vi kan ikke kjøre uten musikk. Hvis det kommer granatangrep, skrur vi bare opp lyden. Vi er lei av bombingen. Musikken får oss til å slappe av, vi er ikke redde, sier Nazar.

Russiske raketter har hamret løs på Kharkiv nesten hver eneste dag siden krigen begynte 24. februar, og de nordlige og østlige bydelene er spesielt hardt rammet.

Angrepene kan ramme når som helst på dagen eller natten, og noen ganger tar de liv. En dag de var ute og kjørte, kom bombardementene mens alle tilfluktsrommene var stengt.

– Vi kunne ikke søke dekning, så vi lå på bakken og beskyttet sivile for å redde dem, sier Nazar.

– Når jeg gjør dette, kjennes det som jeg gjør det som er rett. Jeg er ikke bare unyttig, jeg vet jeg kan hjelpe folk. Jeg føler ingen glede, jeg bare gjør det og vet at det er riktig, sier Aleksej, som ikke har oppgitt etternavnet sitt.

En øredøvende eksplosjon like ved får den lokale kvinnen Oksana Taranusjkav til å skvette.

Nazar roer henne ned, sier at det ikke er farlig. Man kan høre forskjellen på et russisk angrep og en ukrainsk luftvernrakett, og dette var det siste, forklarer han.

For den 49 år gamle kvinnen er hjelpen fra de tre karene svært viktig.

– Vi får ikke noe støtte, butikkene er ødelagt, vi kan ikke kjøpe noe, vi bare overlever, sier hun og begynner å gråte.

– Vær så snill herr Putin, stopp dette, vær så snill, sier hun.

Maten er levert, mennene tar farvel med kyss på kinnene, og den røde Opelen fortsetter til neste adresse.

Senere på dagen traff en russisk rakett en bygning i nabolaget, og tre mennesker ble drept.

Når nyhetsbyrået AFP møter de tre unge mennene, har det vært et par rolige dager i det som er Ukrainas nest største by, med en befolkning på cirka 1,4 millioner innbyggere før krigen. Denne dagen kan de igjen høre lyden av granater og bombardementer.

Når bilen er lastet full av mat, setter de kursen mot et tidligere postkontor som er omgjort til et hjelpesenter der det blir delt ut kjøtt. Der bytter de brød mot kyllinglår.

Denne dagen ankommer de et forfallent hus der 15 personer, deriblant flere småbarn, bor i ulike leiligheter. De leverer posene, småprater og leker med barna. Besøket fungerer også som en form for trøst, et sosialt bånd.