fbpx <
Menu
USAs utenriksminister Mike Pompeo (til venstre) møtte mulla Abdul Ghani Baradar og medlemmer av Talibans forhandlingsteam i Doha 21. november. Arkivfoto: Patrick Semansky / AP / NTB

Taliban og regjeringen enige om forhandlingsregler

Afghanistans regjering og Taliban er enige om regler og prosedyrer og er omsider klare til å diskutere agendaen for fredsforhandlingene.

Av NTB | 02.12.2020 21:08:28

Krig og konflikter: Det skjer nesten tre måneder etter at utsendinger fra regjeringen og opprørsbevegelsen satte seg ved forhandlingsbordet i Doha i Qatar for første gang.

Utviklingen er viktig fordi den betyr at de krigførende partene er ett skritt nærmere å starte reelle fredsforhandlinger.

Først må de imidlertid bli enige om en agenda for forhandlinger om saker som kan avgjøre Afghanistans framtid.

Blant utfordringene er sikkerhetsgarantier for tusenvis av Taliban-krigere som avvæpnes, samt for tungt bevæpnede militser underlagt Kabuls krigsherrer, mange av dem alliert med afghanske politikere.

USAs spesialutsending Zalmay Khalilzad ber nå Taliban og regjeringen komme til saken og forhandle fram et «politiske veikart og en våpenhvile».

Også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg kalte det et viktig skritt, men understreker at mange hindre gjenstår.

Siden samtalene startet i Qatar, har volden i Afghanistan økt betraktelig. Taliban har gått til angrep på afghanske regjeringsstyrker, men har holdt løftet til USA om ikke å angripe utenlandske styrker. Afghanistans luftforsvar har med støtte fra amerikanske krigsfly gått til voldsomme gjengjeldelsesangrep.

Taliban sier nå at de vil la jenter gå på skolen og kvinner jobbe og ha offentlige embeter, i motsetning til før 2001. De vil imidlertid ikke tillate at en kvinne blir president eller høyesterettsjustitiarius.

Nato har rundt 11.000 soldater i Afghanistan, hvor alliansen har ledet den internasjonale sikkerhetsinnsatsen siden 2003. En beslutning om framtida er først venter etter at Joe Biden har inntatt Det hvite hus.

– Hvis vi drar for tidlig, risikerer vi at landet igjen blir en trygg havn for internasjonal terrorisme. Dersom vi blir, risikerer vi et lengre oppdrag med fornyet vold, sa han da Natos utenriksministermøte ble rundet av onsdag.

En våpenhvile, rettighetene til kvinner og minoriteter og grunnlovsendringer ventes å toppe agendaen for forhandlinger. Men lista kommer trolig til å bli lang og omstridt.

Talibans politiske talsperson Mohammed Naeem og et medlem av regjeringens forhandlingsteam kunngjorde gjennombruddet i likelydende uttalelser onsdag.

– Det er første gang faktisk at Taliban og den afghanske regjeringen er i stand til å undertegne et dokument der de er enige om rammeverket og metodene for forhandlinger om en langvarig, fredelig løsning, sier han.

Taliban kontrollerer i dag helt eller delvis nesten halve Afghanistan. Opprørsbevegelsen er sterkere enn noen gang siden den USA-ledede invasjonen i 2001. Mange afghanere, spesielt i større byer, frykter at det undertrykkende regimet skal vende tilbake med strenge straffer for dem som brøt Talibans strenge islamske forordninger.

USA er i gang med å redusere sin militære styrke etter 19 år med krig i Afghanistan. På nyåret skal Nato vurdere om fredsprosessen er kommet så langt at alliansen kan trekke seg ut. Dersom Taliban oppfyller sin del av avtalen med USA fra sist vinter, skal alle utenlandske styrker være ut av landet i mai.

Stoltenberg har en rekke ganger understreket at ingen ønsker å bli i Afghanistan lenger enn nødvendig, men han minner om at det er risiko forbundet både med å bli værende og med å dra.

(©NTB)

Flere nyheter: