Sverige vil kutte utslipp fra forbruket
Sverige ligger an til å bli første land i verden med et mål om kutt i utslipp som innbyggernes forbruk forårsaker i andre land.
Vær: Et slikt utslippsmål er et av forslagene som den svenske miljømåls-kommisjonen presenterte torsdag.
Kommisjonen har medlemmer fra samtlige partier i Riksdagen – og samtlige partier stiller seg bak forslagene, ifølge nyhetsbyrået TT.
I tillegg til forbruksmålet skal det også settes et mål for den svenske eksportens klimapåvirkning. Senest i 2045 skal Sverige ha et negativt globalt klimafotavtrykk.
Et grunnleggende prinsipp i de internasjonale klimaforhandlingene er at landene er ansvarlige for utslipp på eget territorium. Men svenskene ønsker altså å også ta et ansvar for det som skjer utenfor landets grenser.
Kommisjonen foreslår at klimapåvirkningen fra svenskenes forbruk skal være netto null innen 2045.
Tidligere er det satt et mål om at Sveriges egne innenlandske utslipp skal være netto null i samme år.
Hvordan de nye målene skal nås, er ikke bestemt. Én mulighet er såkalte klimapass for produkter, der klimapåvirkning og livslengde framgår.
– Det er mulig å tenke seg at dette arbeidet vil føre til høyere priser på varer. Vi må se på forbruksvolumene våre. Hvor mye vi forbruker, og hva, sier professor Oksana Mont ved Internasjonalt miljøinstitutt ved Lunds universitet til TT.
– Skal vi lykkes med Parisavtalen, må vi ta et oppgjør med overforbruket vårt. Innen 2030 må vi ha nådd et globalt gjennomsnitt på maks 2,8 tonn CO2 per person. I dag har en nordmann utslipp på over 11 tonn, sier organisasjonens leder Anja Bakken Riise.
Hun legger til at «vi må kutte utslipp med begge hender skal vi unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimakrisa».
Oksana Mont sier det gjenstår mange spørsmål knyttet til hvordan de nye svenske utslippsmålene skal nås. Hadde flere av varene som svenskene forbruker, vært produsert i Sverige, ville det vært lettere å påvirke utslippene, mener hun.
– Det finnes ikke noe annet land i verden som har gjort dette før, sier kommisjonens leder Emma Nohrén, tidligere riksdagsrepresentant for Miljöpartiet.
– Klimapolitikken trenger langsiktighet for at nødvendige forandringer skal kunne skje. Derfor er det veldig positivt at samtlige riksdagspartier står bak disse forslagene, som er unike i verden, sier klima- og miljøminister Annika Strandhäll.
Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender mener Norge bør følge svenskenes eksempel og sette et mål for kutt i forbruksutslippene.
(©NTB)
