Sverige og Danmark sier nei til EU-minstelønn

Økonomi og næringsliv: Forhandlere fra EU-rådet og EU-parlamentet ble sent natt til tirsdag enige om et forslag til nytt minstelønnsdirektiv.

– EU har levert på sitt løfte. De nye reglene om minstelønn vil hegne om arbeidets verdighet og sørge for at det lønner seg å jobbe. Dette vil gjøres i overensstemmelse med nasjonale tradisjoner og autonomien til arbeidslivets parter, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, som selv fremmet forslaget om minstelønn høsten 2020.

Fagbevegelsen og regjeringene i både Sverige og Danmark har motsatt seg en slik lovfesting av minstelønn. Frykten er at det vil undergrave den nordiske modellen der lønnsnivået fastsettes i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.

– Vi kommer til å foreslå for Riksdagen at Sverige stemmer nei til direktivet, sa den svenske arbeidsministeren Eva Nordmark på en pressekonferanse tirsdag.

– EU skal verken nå eller i fremtiden bestemme over hvordan vi fastsetter lønnen i Sverige. Lønnsutvikling er et spørsmål som bør bestemmes nasjonalt, sa hun.

Sverige har imidlertid fått forhandlet fram visse unntak for land med tariffavtalemodeller, opplyser arbeidsministeren. Dermed kommer ikke direktivet til å innlemmes i svensk lov, ifølge Nordmark.

EU-kommisjonen presiserer selv at direktivet ikke krever at medlemslandene innfører lovfestede minstelønninger, og at det heller ikke setter et felles minstelønnsnivå i hele EU.

Hun kaller EU-direktivet en alvorlig trussel mot kollektive avtaler og utformingen av disse.

– Jeg ønsker velkommen arbeidsministerens tydelige beskjed om at regjeringen ikke vil foreslå endringer i svensk lov med bakgrunn i EUs minstelønnsdirektiv.

– Lønnsutviklingen i Sverige skal verken bestemmes i Brussel eller av svenske politikere, sa Gideonsson.

– Helt overordnet er det vår oppfatning at avtalen ikke vil medføre at Danmark – eller andre land med lignende systemer – vil bli tvunget til å innføre en lovbestemt minstelønn. Det skyldes blant annet felles kamp mot direktivet fra Danmark og andre land, skriver departementet i en epost.

Arbeidslivets parter vil fortsatt være ansvarlige for lønnsdannelse i Danmark, slår departementet fast.

Nestleder Bente Sorgenfrey i Fagbevægelsens Hovedorganisation, tilsvarende dansk LO, sier til NTB at den danske fagbevegelsen har motsatt seg minstelønnsdirektivet av litt andre grunner enn i Sverige.

– Vi er prinsipielt imot denne traktaten fordi vi mener EU blander seg i lønnsforhold. Vi frykter hva de vil beslutte neste gang, sier hun.

* Medlemsland med lovfestet minstelønn må innføre et rammeverk for fastsettelse og oppdatering av minstelønn.

* Alle medlemsland må fremme og legge til rette for kollektive forhandlinger om lønn.

* Medlemslandene må samle inn data om minstelønn og sørge for at arbeidstakere har tilgang til tvisteløsningsmekanismer og krav på oppreisning.

LO-sekretær Are Tomasgard sier LO støtter regjeringens vurdering.

– Direktivet har, i tråd uttalelser fra alle involverte EU-institusjoner, et særlig sosialpolitisk formål og er dermed ikke rettet inn mot funksjonen av det indre marked.

– Et slikt formål har heller ingen tilsvarende hjemmel i EØS-avtalen. Dermed vil det være uaktuelt å ta direktivet inn i EØS-avtalen, sier Tomasgard, som mener det er for tidlig å si hvorvidt direktivet har konsekvenser for norsk rett.

Forslaget møter imidlertid sterk motstand i Norden.

Likevel venter Nordmark at direktivet blir vedtatt når det skal til formell avstemming 16. juni.

Den svenske LO-lederen Susanna Gideonsson var også til stede på pressekonferansen tirsdag formiddag.

Også Danmark kommer til å stemme imot den endelige avtalen om minstelønn, opplyser det danske arbeidsdepartementet til NTB.

Det nye EU-direktivet inneholder tre overordnede krav om minstelønn:

Den norske regjeringen mener direktivet ikke må innføres i Norge ettersom det ikke omfattes av EØS-avtalen. Ifølge FriFagbevegelse kan det likevel få følger for Norge dersom det blir rettsavgjørelser knyttet til direktivet i EU- eller Efta-domstolen.

(©NTB)