fbpx
Menu
Bisfenoler og spesielt plastmyknerne ftalater lekker over fra emballasje til produkter som er i kontakt med kroppen eller skal spises, og det er en vei inn i systemet vårt. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB

Studie: Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere

En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene.

Av NTB | 23.11.2020 07:07:59

Økonomi og næringsliv: Folkehelseinstituttet har i sin EuroMix-studie analysert urin fra 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år i Norge over en periode i 2016 til 2017. Nå legger forskergruppen fram de første resultatene.

Forskergruppen sier det trengs en vurdering av mengdene før de kan si noe om hvor alvorlig dette er. Nesten alle testpersonene har en innholdsrik liste av fremmede stoffer i prøvene de har avlagt.

– Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB.

– Det avhenger av mengdene av de ulike stoffene, og hvordan disse virker sammen. Våre data må også sammenlignes med det som er publisert tidligere. Vi arbeider for tida med nye analyser på dette, sier Husøy.

Undersøkelsen har i første omgang sjekket for tre kjemikaliegruppene: Plastmyknere (ftalater og DINCH), bisfenoler og til sist: parabener.

Det er planlagt mange nye analyser i EuroMix studien fremover, også av mer tungt nedbrytbare kjemikalier i blodet.

– I motsetning til naturlige stoffer kan noen syntetiske stoffer hope seg opp i næringskjeden, og mange av disse er spesielt helsefarlige. Dette vil vi undersøke videre, sier Husøy

Også mer enn ni av ti deltakere hadde fått i seg bisfenol A og triklosan. Bisfenoler er en komponent i harde plastprodukter og er sterkere bundet til plasten enn ftalater. Derfor lekker ikke bisfenoler like lett over fra emballasjen, men mindre mengder fins i mat og kroppspleieprodukter og kan komme derfra. Mengden bisfenoler i urinen hadde sammenheng med inntak av ulike drikker, brød og spiselig fett. Triklosan brukes i kroppspleieprodukter som antibakterielt middel.

Halvparten av de undersøkte hadde fått i seg parabener, kvinner mer enn menn. Parabener er en gruppe kjemikalier som brukes som konserveringsmidler både i mat og kosmetikk, men som kan ha hormonforstyrrende effekter.

Utvalget i undersøkelsen hadde høyere utdanning, spiste sunt og ingen røykte til daglig. Siden de ikke var representative for den generelle norske befolkningen, mener forskerne det trolig er mange som får i seg både flere kjemikalier og større mengder enn studiedeltakerne. Blant annet bidrar røyking til en kjemikaliebelastning som ikke ble fanget opp i denne studien.

– Det er gjort tilsvarende undersøkelser i noen tidligere norske studier og i andre land med om lag tilsvarende resultater, sier Husøy.

– Det handler om mengder og hvilken type mat du spiser og hvor mye produkter, for eksempel kosmetikk, du bruker. Produkter som blir igjen på huden bidrar ofte mer enn produkter som vaskes av. Mat som pakkes i plastemballasje vil inneholde mer plastmyknere.

– Men så er det heller ikke mulig å unngå disse stoffene helt. Noen av disse stoffene er godkjent for bruk i ulike matvarer og produkter. Vi er fremdeles usikre på hvilke helseeffekter kjemikalieblandingen kan ha, understreker forskeren.

Husøy legger til at alle de tre nevnte kjemikaliegruppene har relativt kort halveringstid i kroppen og skilles fort ut.

– Men har du et jevnt, kontinuerlig inntak, har dette ikke mye å si. Og det er ikke gitt at den blandingen ikke kan gjøre skade mens kroppen er eksponert.

Husøy leder forskningsprosjektet EuroMix og understreker at det ikke er vurdert ennå i hvilken grad kjemikaliene medfører helserisiko.

Resultatene viste at mer enn ni av ti deltakere hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere, altså ftalater og DINCH. Dette er mykgjørere i plastprodukter, som kan «lekke» inn i matvarer fra emballasjen. De finnes også i kroppspleieprodukter som dusjgelé, håndkrem, tannpasta, antirynkekrem og barberprodukter.

Euromiks kalles en biomonitoreringsstudie og er en del av EU-prosjektet «European Test and Risk Assessment Strategies for Mixtures» (EuroMix). Flere EU-prosjekter ser på hvilken effekt kjemikalier har på helsa.

(©NTB)

Flere nyheter: