Strømprisene holder seg høye

Strømpriser: Natt til 1. juledag er prisen nede i 1 krone og 28 øre per kilowattime. Maksimalprisen får du store deler av dagen med rundt 2 kroner per kilowattime.

Snittprisen gjennom døgnet vil ligge på 1 krone og 74 øre per kilowattime. Dette er på nivå med hva som var forventet disse dagene i jula og frem mot nyttår.

Vi må helt tilbake til 18. november for å finne en lavere strømpris. 11. november var strømprisen helt nede i 3 øre per kilowattime med avgifter.

Vi må helt tilbake til september for å finne en så lang periode med høye strømpriser som vi nå har opplevd i slutten av november og størsteparten av desember.

Strømprisene i november og desember er imidlertid et godt stykke lavere enn det vi opplevde i august og september. I august var snittprisen på strøm 6 kroner og 20 øre per kilowattime med avgifter. I september 5 kroner og 11 øre med avgifter.

Så noen kommentarer fra redaksjonen

Årsaken til de ekstreme strømprisene i de to månedene, var redusert vannkraftproduksjon grunnet frykten for strømrasjonering i vinter. Men så kom store nedbørsmengder over flere uker og faren var over.

De ekstreme strømprisene vi opplevde i august og september var således politisk bestemt. Man kan i ettertid diskutere om dette i det hele tatt var nødvendig.

Et poeng mange trekke frem, er også at vi aldri hadde havnet i den situasjonen uten økningen av strømeksport de siste par årene – med de nye strømkablene. Vannmagasinene er over tid tappet langt mer enn hva som var normalt tidligere år. Dette i seg selv påvirker også strømprisene i betydelig grad.

Man kan tydelig se at strømprisene øker etterhvert som de nye utenlandskablene blir satt i drift. Dette systemet er åpenbart ikke vår beste interesse som nasjon, så spørsmålet nå er om politikerne har tenkt å gjøre noe for å rette på feilen de har gjort.

Du trenger ikke være spåmann for å si at planer for Acer, strømpriser på børs og utenlandskabler blir avgjørende for hvem som får regjeringsmakt ved neste valg.

Høye strømpriser lenge

Desember i fjor var strømprisene i snitt 2 kroner og 44 øre per kilowattime med avgifter. Dette er da 2 måneder før krigen i Ukraina.

Det er selvfølgelig ikke krigen i Ukraina alene som er årsaken til at vi har høye strømpriser nå heller.

Snittprisen i mars måneden etter at krigen brøt ut, var faktisk på samme nivå som i desember 2021. Det var først da regjeringen kom med krav om redusert vannkraftproduksjon i august at strømprisene gikk i taket.

I mellomtiden førte også økningen i gasspriser til at strømprisene gikk noe opp, men det var først i august at dette «raknet fullstendig».

Illustrasjon basert på tall fra SSB.

Økningen i strømpris fra krigen bryter ut i midten av første kvartal og frem til regjeringens krav om redusert vannkraftproduksjon, ser vi bare en svak øning av strømprisen.

I sommer var det krav fra opposisjonen om å hasteinnkalle Stortinget for å få kontroll på strømprisene. Isteden skjer det motsatte og vedtak blir gjort som dramatisk øker strømprisene ytterligere. Høyre støttet da regjeringen og hindret tiltak for å få ned strømprisene.

Det er åpenbart at vi har opplevd høye strømpriser over tid nå, etter at de nye utenlandskablene ble satt i drift – under Ernas regjering, og det er dette som er den foranliggende årsaken til krisen.

Tall fra SSB. Strømprisen fordobles nesten etter at de to nye utenlandskablene blir satt i drift.

Strømprisene er nesten fordoblet etter at de to strømkablene settes i drift. Dette skjer flere måneder før krigen bryter ut i Ukraina.

Nordlink, åpnet 27. mai 2021, som går til Tyskland, har eksportert 79,3 prosent og importert 20,7 prosent. Strømprisen begynte å stige umiddelbart.

North Sea Link, åpnet 1. oktober 2021, som går til England, har eksportert 97,2 prosent og importert 2,8 prosent. Strømprisene steg da betydelig.

Med strømpriser på børs i et internasjonalt samarbeid, binder vi strømprisen til Europa. Argumentet har vært at vi da kan importere strøm når vi trenger det selv.

* Men hvorfor har vi ikke hatt dette problemet før? Hvorfor dukker dette problemet opp sånn plutselig i 2021 akkurat når disse strømkablene skulle settes i drift?

* Og hvorfor ble vi fortalt i 2021 at strømprisen ikke ville stige mer enn noen øre med de nye strømkablene?

* Og hva vil politikerne gjøre nå når de ser hvor galt dette gikk?

* Et annet godt spørsmål er hvem det var som fortalte politikerne at dette var en så god ide?

* Et enda bedre spørsmål er hvorfor regjeringen ikke tar grep for å løse årsaken til problemene. Å følge nøye med eller innføre strømstøtte løser ikke de foranliggende årsakene til krisen. Det blir som å sette et Donald Duck-plaster på en arterieblødning.

Solidaritet

Det som kan bekymre mange i disse dager, er at regjeringen ikke vil innrømme at vi har et problem med måten strømprisene blir innrettet på.

– Vi må være solidariske med Europa, sa Støre i Debatten på NRK. Han la til at det norske folk har god råd og mye sparepenger. Om bedriftene mente han at de ikke hadde behov for noe strømstøtte fordi de gikk så godt.

Vi ser rekordlange køer på sosialkontorene og der man deler ut mat. Vi ser også konkurstall og nedleggelser på et nivå vi ikke har sett før. Da må man spør seg om hvem Støre og hans regjering skal være solidariske med og om de lever i en alternativ virkelighet ukjent for landets innbyggere. Meningsmålingene viser i hvert fall at regjeringen er i utakt med velgerne.

Så hva kunne regjeringen gjort annerledes

Det er nok ikke så enkelt å komme seg ut av internasjonale avtaler som Acer og børspriser på strøm med Nord Pool. Man kan heller ikke kappe strømkablene sånn uten videre.

Men spørsmålet er hvor gode våre ledere er i forhandlingene.

Det som skjedde her allerede tidlig ute i krigen i Ukraina, var at behovet for norsk gass økte kraftig. Lydig sørget regjeringen for at oljeselskapene kunne øke produksjonen betydelig.

Hva om våre forhandlere i disse møtene hadde tatt med at vi kunne levere mye mer gass, men da måtte vi redusere strømeksporten noe i samme periode.

Bare økningen av gasseksporten i 2022 utgjøre kanskje 10 ganger mer strømekvivalenter enn det vi eksporterer av elektrisk strøm.

Det har således liten og ingen betydning for Europa om vi eksporterer strøm eller ikke, men eksporten har avgjørende betydning for strømprisene i Norge.

Det burde således ikke være noe problem å få endret disse internasjonale avtalen slik at vi kan redusere kapasiteten for eksport som et instrument for å stabilisere norske strømpriser.

Norge har en unik posisjon som den største gassleverandøren og vi burde brukt den forhandlingsposisjonen til det beste for det norske folk. Det har ikke skjedd. Man må spør seg hvorfor?

Elektrifisering er symbolpolitikk

Når gassen som er brukt til å produsere strøm på oljeinstallasjonene, nå isteden skal sendes til forbrenning i Tyskland eller England, reduseres ikke utslippet!

Når vi øker gasseksporten betydelig og så flytter en bitteliten del av gassforbrenningen til andre land, får ikke verden noe gevinst i klimautslipp. Det enste som skjer, er at det norske klimabudsjettet ser finere ut på papiret.

Kostnaden med å bygge disse strømkablene til oljeinstallasjonene er svært høye. Belastingen dette får for strømnettet fører også til at vi får vesentlig høyere strømpriser. Kostnaden nå du og jeg ta.

Dette er det jo galskap å drive med mitt i en strømkrise, og spesielt når det hele er symbolsk og ikke har noe klimaeffekt.

Det vil si, staten tjener på dette ettersom strømprisene blir høyere og de får noen ekstra milliarder inn i avgifter.

Kraftkablene til Europa brukes hovedsakelig til å eksportere kraft ut av Norge. Slik vil det forbli de neste 20 årene, ifølge NVE.

Skal vi da måtte leve med denne strømkrisen i 20 år?

Hva med havvind

Havvind er ikke noe vi trenger i Norge hvor vi har tilgang til billig vannkraft. Det er både raskere og rimeligere å bygge ut vannkraft etter behov.

Dersom man skulle drive med elektrifisering av oljeinstallasjoner og eksport av strøm i stor skala, ja da kan havvind også være god butikk. Men for fastlandsnorge er det en dårlig ide.

Subsidiene havvind er avhengig av, er også til stor belasting for skattebetalerne.

Strømprisene vil derfor trolig aldri kunne komme under 1 krone per kilowattime med havvind. Bedriftene her i landet har i forbindelse med fastpristilbudene de siste ukene, gjort det klart at noe fastpris over 50 øre blir uaktuelt for bindingstid på 3 eller flere år. Det illustrerer hvor håpløst havvind egentlig er.

Noe havvind av betydning vil vi uansett ikke ha på plass før på 2030-tallet. Skal vi da måtte leve med strømpriser på 2 til 5 kroner i mellomtiden og 1 til 3 kroner med havvind etter 2030?

Eller får vi løst dette med et regjeringsskifte i 2025?

Nå har Høyre og Arbeiderpartiet en nesten identisk energipolitikk, så det er ikke sikkert. Men det som er sikkert, er at Fremskritspartiet i regjeringsforhandlinger vil kreve en annen «strøm-kurs».

Den som lever får se.