Strøm- og drivstoffpriser gir fattigdom
Regjeringens politikk kan sende vanlige folk inn i fattigdommen.
Strømkrise-kommentar: Regjeringen har sørget for rekordhøye drivstoffpriser, samtidig som strømprisene er rekordhøye. Dette fører til prisøkninger i stort sett alle kategorier av varer og tjenester. Til og med rentene går nå oppover.
Samtidig er inflasjonen større enn på mange år og folks sparepenger og verdier krymper.
I sum vil dette sende stadig flere inn i fattigdommen. Bedrifter som rammes hardt av de økende kostnadene vil også stå i fare for å gå konkurs, noe som vil kunne føre mange ut i arbeidsledighet.
Vi står også overfor et lønnsoppgjør hvor kravet om høyere lønninger er stort. Kostnadene til bedriftene øker dermed enda mer og for å dekke dette inn, må prisene økes ytterligere.
Nå har regjeringen også gjort det klart at de ikke vil snu i forhold til elektrifisering av norsk sokkel. Ved å flytte gassforbruk på plattformene til Tyskland og England, blir det mindre utslipp på det norske klimaregnskapet. Det totale utslippet globalt blir imidlertid høyere, ettersom det også brukes enormt med energi for å transportere gassen ut av landet.
Strømkablene til plattformene vil også bidra til en betydelig økning i strømprisene innenlands og situasjonen for vanlige folk blir bare enda verre.
Hele det norske folk er taperne på denne politikken. Industri og næringsliv taper konkurransekraft, salget går tilbake og enda flere arbeidsplasser står i fare.
Og hvorfor var det så viktig for regjeringen å øke avgiftene? Jo fordi folk flest skal bruke mindre strøm og drivstoff. Dette er ifølge regjeringen nødvendig for å nå klimamålene i Paris-avtalen.
Så dette er altså prisen vi må betale for det grønne «ord»-skiftet.
– Hvis stadig flere mennesker får det sånn i Norge og i Europa, kan vi få såpass mye uro i samfunnet at politikere og beslutningstagere får problemer med å gjennomføre det grønne skiftet, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket til NRK.
Hun er sikker på at de høye strømprisene vil vedvare, også i Norge.
– Men vi som forbrukere, må kunne forutse vår egen økonomiske situasjon. Vi kan ikke ha det sånn at overgangen til et mer bærekraftig levesett gjør oss mer redde og utrygge, sier hun til kanalen.
