Staten og bøndene uenige om inntektsvekst

Politikk: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 27. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. Differansen mellom regjeringens tilbud og bøndenes krav er dermed på 1,35 milliarder kroner, men det er ulikheter i hvilke tall som regnes med i de ulike regnestykkene.

Bondelaget og staten er enige om at det direkte sammenlignbare tilbudet fra staten er 8,9 milliarder kroner.

– Dette er regnet på en tradisjonell måte for rammeoppsett, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Grunnen til ulikheten er at målprisutslaget regnes inn i statens tilbud, noe det vanligvis ikke blir.

Årets oppgjør omhandler i realiteten både 2022 og 2023, og det har gjort det ekstra krevende å sette opp et tradisjonelt tilbud denne gangen, skriver Landbruks- og matdepartementet i sin pressemelding.

– Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger. Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier Søyland.

– For at bonden skal fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Han sier oppgjøret må bidra til at bondens inntekt faktisk kommer nærmere andre grupper i samfunnet.

– Høyre har stor forståelse for at mange i landbruket har tøffe tider og behov for å få kompensert kostnadene sine, og skal vi lykkes med å bygge fremtidens landbruk i Norge, vil det kreve store og økte investeringer. Men 10,15 milliarder kroner i ett enkelt jordbruksoppgjør er fryktelig mye penger. Så mye at Høyre blir bekymret for regjeringens pengebruk, sier hun.

Fra Venstres side er det også bekymring over kostnadene.

– 10 milliarder er mye penger – og vi vet ennå ikke om regjeringen dekker inn dette med kutt på andre områder, eller ved å øke oljepengebruken slik at renta går opp slik at både bønder og alle andre får svi i andre enden, sier næringspolitisk talsperson Alfred Bjørlo.

Fremskrittspartiet sier regjeringen prioriterer landbruket over resten av næringslivet, som partiet mener har opplevd mange av de samme problemene. I tillegg reagerer de på utsiktene til dyrere mat.

– Med det som ligger i tilbudet, får en vanlig familie 1.200 kroner i økte kostnader til mat i året. Det kommer på toppen av allerede høye matvarepriser og galopperende pris på strøm og drivstoff, sier parlamentarisk nestleder Bård Hoksrud.

– Stortinget vedtok tidligere i år SVs forslag om at økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet skal være førende for statens tilbud. Tilbudet er for svakt på begge deler, og vi forventer et bedre resultat – mer i tråd med Stortingets vedtak.

Rødt støtter bøndenes krav om mer tetting av inntektsgapet.

– Når staten i dagens tilbud likevel kommer bøndene så langt i møte, viser det at det folkelige presset og bondeopprøret har hatt en stor betydning, sier partiets landbrukspolitiske talsperson Geir Jørgensen.

MDG er bekymret for både lønnsvekst og selve landbrukspolitikken.

– Norsk jordbruk må legges om til en næring som kutter utslipp og produserer mat på lag med naturen. Da må blant annet tilskuddene legges om fra å stimulere produksjonsvolum til å premiere klima- og naturvennlig bruk av areal og ressurser i hele landet, sier Rasmus Hansson.

Staten beregner at utslaget på matprisen blir om lag 1,5 prosent.

Staten lover 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022, noe bondeorganisasjonene krevde. Det er derimot fortsatt stor avstand mellom partene når det gjelder inntektsløft, der staten legger opp til å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 30.000 kroner. Bøndene krever en tetting på 100.000 kroner.

Tilbudet på 10,15 milliarder kroner er langt høyere enn ved de siste jordbruksoppgjørene. Det bekymrer Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle.

SVs landbrukspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, mener tilbudet er «et greit utgangspunkt,» men sier det fortsatt er en vei å gå.

Også finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad i KrF er bekymret for inntektsøkningen.